Sammenhengen mellom digital mobbing og faste fritidsaktiviteter for 10-12 åringer Er faste fritidsaktiviteter en beskyttende faktor for digital mobbing?

Abstract

Bakgrunn og problemstilling: 1 av 3 av barn på mellomtrinnet, har ifølge Ungdata junior undersøkelsen fra 2022 opplevd digital mobbing. Skjermtiden øker i denne perioden, og flere debuterer med digitale medier. Samtidig slutter flere på̊ faste fritidsaktiviteter i denne aldersfasen. Ifølge forskning fører digital mobbing til dårligere psykisk helse, mens faste fritidsaktiviteter bidrar til bedre psykisk helse. Det finnes derimot lite forskning på sammenhengen mellom digital mobbing og faste fritidsaktiviteter. Studiens problemstilling er: «Hvordan er sammenhengen mellom digital mobbing og faste fritidsaktiviteter for barn i alderen 10-12 år?»

Metode: Denne tverrsnittstudien er basert på nasjonale Ungdata junior fra 2021, 2022 og 2023. Ungdata junior undersøkelsen gir innsikt i mellomtrinnelevers livssituasjon, og kan brukes til å identifisere trender og utfordringer blant aldergruppa. Tilbudet om undersøkelsen går til alle landets kommuner. Binær logistisk regresjon ble brukt for å studere sammenhengen mellom digital mobbing og faste fritidsaktiviteter. I regresjonsmodellene ble det brukt to ulike avhengige variabler: om man hadde blitt «truet» eller «såret» på nett. Kontrollvariabler ble valgt med utgangspunkt i risikofaktorer for barns psykiske helse.

Resultater: Funnene indikerer en sammenheng mellom digital mobbing og faste fritidsaktiviteter, gitt at man kontrollerer for studiens kontrollvariabler. Størst betydning for å oppleve digital mobbing hadde samlet sett variabler om andre former for digital mobbing, psykisk helse samt skoletrivsel. Dermed er risikofaktorer for psykisk helse også blant risikofaktorer for digital mobbing. Funnene indikerer i tillegg at jenter i større grad opplever digital mobbing som sårende, mens gutter i større grad opplever det som truende.

Konklusjon: Studien viste en statistisk signifikant sammenheng mellom digital mobbing og faste fritidsaktiviteter, når man modererte for studiens kontrollvariabler. Man kan derimot ikke konkludere hvilken retning sammenhengen har, på bakgrunn av studiens design. Videre forskning bør følge barn over tid, samt undersøke andre mellomliggende faktorer utover digital mobbing og psykisk helse.

Nøkkelord: Digital mobbing, faste fritidsaktiviteter, psykisk helse, helsesykepleier