Å nei, det er mandag i morgen! En tverrsnittstudie som undersøker sammenhenger mellom det å grue seg til skolen og skolerelaterte faktorer, og hvordan skoletrivsel påvirker barns subjektive livskvalitet

Abstract

Bakgrunn og formål: Så mye som en tredjedel av barn på 5.–7. trinn i Osloskolene gruer seg ofte til å gå på skolen. Samtidig ser det ut til at fravær i grunnskolen øker. Helsesykepleier skal samarbeide med skolen om å fremme et godt psykososialt miljø og følge opp elever med bekymringsfullt skolefravær. Studiens første formål er å øke kunnskapsgrunnlaget om barn som gruer seg til å gå på skolen ved å undersøke sammenhenger med skolerelaterte faktorer. Det andre formålet er å få innsikt i hvilken grad skoletrivsel forklarer variasjonen i barns subjektive livskvalitet.

Metode: Studien bruker data fra ungdataundersøkelsen «Ung i Oslo 2023», hvor 15 662 elever i 5.–7. trinn fra 104 barneskoler i Oslo har besvart et digitalt spørreskjema. Studien bruker kvantitativ forskningsmetode med tverrsnitt som design. Sammenhenger mellom å grue seg til skolen og skolerelaterte faktorer undersøkes med logistisk regresjonsanalyse («grue seg til skolen» som avhengig variabel). I hvilken grad skoletrivsel forklarer variasjon i barns subjektive livskvalitet undersøkes med lineær regresjonsanalyse («samleskår for livskvalitet» som avhengig variabel).

Resultater: Mobbing (OR = 1,48; 95 % KI = 1,34–1,64) og redsel for å snakke foran klassen (OR = 1,44; 95 % KI = 1,31–1,60) øker oddsen for å grue seg til å gå på skolen. Relasjoner til medelever og lærere påvirket ikke signifikant oddsen for å grue seg til skolen. «Samleskåren for skoletrivsel» forklarer 44 % av variasjonen i «samleskåren for subjektiv livskvalitet», kontrollert for kjønn, klassetrinn og sosioøkonomisk status. Når «samleskåren for skoletrivsel» øker med ett standardavvik, øker «samleskåren for subjektiv livskvalitet» med 0,66 standardavvik (b = 0,66; 95 % KI = 0,65–0,67).

Konklusjon: Ett av tre barn gruer seg ofte til å gå på skolen. De skolerelaterte faktorene mobbing og redsel for å snakke foran klassen øker oddsen for å grue seg til skolen. Skoletrivsel forklarer en betydelig del av variasjonen i barns subjektive livskvalitet. Denne kunnskapen kan bidra til helsesykepleiers helsefremmende- og forebyggende arbeid med barn som gruer seg til skolen.

Emneord: Grue seg til skolen, mobbing, skolestress, relasjoner, livskvalitet, skoletrivsel