Kostveiledning for blodsukkerkontroll: Sykepleieres opplevelser og utfordringer i arbeidet med pasienter med diabetes og hjerneslag

Abstract

Bakgrunn: En avdeling for hjerneslag har registrert at flere av pasientene har diabetes, enten nyoppdaget i forbindelse med hjerneslaget eller dårlig regulert. Pasientgruppen med hjerneslag har ofte utfall som kognitiv svikt, manglende forståelse og dysfagi. Samarbeidsmøter blant ansatte sykepleiere viser til at de opplever utfordringer med å få kontroll på blodsukkeret via ernæring for pasientene med diabetes. Under rehabiliteringsoppholdet er et viktig mål at pasientene skal få riktig opplæring i det å leve med diabetes.

Hensikt: Å belyse hva sykepleiere opplever av kunnskapsbehov, og hvilke strategier de mener må til for å oppnå god nok kostveiledning i blodsukkerkontroll blant pasienter som har gjennomgått hjerneslag. Perspektiver og erfaringer fra sykepleierne på avdeling for hjerneslag gjennom intervjuer anses som en aktuell metode for å få en bredere innsikt i deres tanker og erfaringer. Det vil også forhåpentlig gi innsikt i typiske utfordringer og hvilke metoder de selv anser som effektive i pasientopplæringen og kunne bidra til kompetanseheving for de ansatte på avdelingen.

Teori: Studien vil ta for seg relevant teori innenfor hjerneslag, diabetes og kosthold for å bedre blodsukkerkontroll, samt involvere helsepedagogisk kunnskap i forhold til veiledning og strategier for hvordan dette på best mulig måte kan kommuniseres til pasienter som har kognitiv svikt.

Metode: For å belyse helsepersonell sine tanker og erfaringer rundt tema, benyttes kvalitativ forskningsmetode med semistrukturerte intervju av fem sykepleiere på aktuell avdeling.

Resultat: Analysen resulterte i fire hovedtema. Selvopplevd matvarekunnskap og pedagogisk veiledning ved diabetes etter hjerneslag, helsefremmende tiltak, omsorg og tilrettelegging på avdelingen, opplevde barrierer i opplæringen, hvor pasienter med nedsatt innsikt, manglende alternativ til matvarer og kulturelle ulikheter fremstår som utfordrende. Det siste temaet illustrerer samarbeid, ansvar og forslag til prosedyrer og faglig utvikling, hvor informantene kom med flere tanker om forbedring.

Konklusjon: Studiet har utforsket sykepleieres erfaringer og tanker rundt kostrådgivning for pasienter med diabetes og hjerneslag. Resultatene viser at sykepleierne opplever veiledningen som utfordrende og kompleks, spesielt der det foreligger kognitiv svikt. Det ønskes mer fokus på kompetanseheving og prosedyrer for å oppnå mer effektiv opplæring, i tillegg til et godt tverrfaglig samarbeid og personlig tilpasning.