Ungdom utsatt for bildebaserte seksuelle overgrep - Sammenhenger med klassetrinn, sosioøkonomisk status og helseplager En kvantitativ studie basert på resultater fra tverrsnittstudien Ungdata 2022

Abstract

Bakgrunn og hensikt: Seksualisert bildedeling er en vanlig del av seksuell utforskning hos dagens ungdom, men det har åpent opp for nye typer seksuelle overgrep. Tidligere forskning nevner at det er manglende studier på bakgrunnsfaktorer hos de som utsettes for bildebaserte seksuelle overgrep (BSO). Hensikten med studien er å få fram kunnskap om sammenhengene mellom BSO og helseplager, klassetrinn og sosioøkonomisk status hos ungdom, for å kunne bidra inn i det forebyggende arbeidet til helsesykepleier i skolehelsetjenesten, og andre som arbeider forebyggende med ungdom.

Metode: Dataene er fra tverrsnittstudien «Ungdata 2022» (n=109 700), der elever fra ungdoms- og videregåendeskoler nasjonalt har svart på et digitalt spørreskjema. Den avhengige variabelen BSO ble undersøkt. Forekomst ble undersøkt gjennom krysstabulering, khikvadrattest og andre korrelasjonstester. Det ble også utført logistiske regresjoner for å undersøke sammenhenger mellom BSO og de uavhengige variablene hodepine, fysiske helseplager, psykiske helseplager, klassetrinn og sosioøkonomisk status (SØS)

Resultater: Forekomst av BSO var lavest hos elevene med høy SØS (4,2 %), og høyest hos de med lav SØS (5,4 %). Forekomsten var delt høyest i klassetrinnene 10.trinn og VG1 (5,2 %), og lavest på 8.trinn (3,3 %). Begge disse sammenhengene var signifikante (p=<0,001). Økning i hvor ofte elevene opplevde psykiske helseplager økte oddsen for å oppleve BSO (OR=1,141), og oddsen for å oppleve BSO økte etter økning i hyppighet av opplevd hodepine (daglig: OR=5,468), og andre fysiske helseplager (daglig: OR=4,878). Alle disse oddsene var signifikante (p=<0,001). Kun klassetrinn og psykiske helseplager viste seg å bidra signifikant (p= <0,001) til å forklare variasjonen i BSO, sett sammen med kontrollvariabler. VG1 viste høyest odds (OR=1,827) av alle klassetrinnene, og hos psykiske helseplager viste det seg at for hver enhet som økes i psykiske helseplager skåren øker oddsen for å ha opplevd BSO (OR=1,028).

Konklusjon: Funnene indikerer at psykiske helseplager og lavere klassetrinn har sammenheng med opplevd BSO. Helsesykepleier bør i sitt forebyggende arbeid være oppmerksom på disse funnene, både på individ og gruppenivå; både gjennom ekstra oppfølging av de sårbare elevene, men også gjennom åpenhet og synliggjøring av temaet, ikke minst ved å undervise om samtykke.