| dc.description.abstract | Bakgrunn: Vold mot små barn er et alvorlig samfunnsproblem med betydelige konsekvenser for både individet og samfunnet. Voldsforebyggende arbeid er i fremvekst og har bred politisk støtte. Et av formålene med helsestasjonstjenesten er å bidra til å forebygge, avdekke og avverge vold, overgrep og omsorgssvikt. De nasjonalfaglige retningslinjene beskriver overordnet hvordan det forebyggende arbeidet skal utføres i praksis. Det finnes imidlertid begrenset forskning på hvordan helsesykepleiere jobber for å forebygge vold og effekten av metodene som benyttes.
Hensikt: Utforske hvordan helsesykepleiere på helsestasjoner jobber med å forebygge vold mot små barn, og helsesykepleiernes erfaringer i det voldsforebyggende arbeidet.
Teoretisk perspektiv: Risiko og beskyttelsesfaktorer, voldsforebyggende helsearbeid og tidlig innsats, Bronfenbrenners økologiske utviklingsmodell
Metode: Studien bygger på semistrukturerte kvalitative intervjuer av 14 helsesykepleiere gjennomført i forbindelse med doktorgradsprosjektet “Helsesykepleier sitt arbeid med vold mot barn”, ved OsloMet. Intervjuene ble gjennomført i perioden august - november 2021. Dataene ble analysert med hjelp av konvensjonell innholdsanalyse, med induktiv metode. Denne masteroppgaven er skrevet ut som en monografi og ble utført i samarbeid mellom Eva Marie Røsholt Hansen og Helene Eikeskog Burger.
Resultat: Analysen resulterte i tre hovedkategorier: 1. “Struktur og System”, 2. “Tørre og Tåle”, 3. “Styrke og Støtte”.
Konklusjon: Voldsforebyggende arbeid er en sentral del av helsesykepleiere sitt arbeid. Fokuset er rettet mot å tidlig identifisere risikofaktorer for utøvelse av vold og styrke beskyttende faktorer gjennom dialog og veiledning. Relasjonsbygging og trygghet i rollen vektlegges, samtidig som arbeidet bærer preg av utfordringer knyttet til struktur, ressurser og retningslinjer.
Nøkkelord: Vold, småbarn, helsesykepleier, forebygge, erfaringer | |
