Et veiledet internett- og mobilbasert tiltak ("Sov godt") for søvnvansker hos sped- og småbarn: En kasusstudie med tilbaketrekkingsdesign av foreldres kognisjoner og depressive symptomer.
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3166954Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Bakgrunn: Forskning antyder at foreldres kognisjoner, spesielt når det gjelder grensesetting, er
assosiert med mindre søvn for barnet. Lite søvn er også relatert til depressive symptomer hos
foreldre.
Hensikt: Studiens mål er å undersøke om et veiledet internett- og mobilbasert tiltak (Sov godt) kan
påvirke foreldres kognisjoner knyttet til barnets søvn, og deres depressive symptomer. Tiltaket er for
foreldre til barn (6 måneder til 3 år) med innsovningsvansker og/eller nattoppvåkningsforstyrrelse.
Metode: Dette var en kasusstudie med et tilbaketrekkingsdesign (A1-B-A2). Åtte familier mottok Sov
godt, som bestod av en kartleggingsmodul, søvndagbok, psykoedukasjon og behandlingsmoduler
bestående av ulike varianter av ekstinksjon individuelt tilpasset hver familie. Avslutningsvis fikk
foreldrene en modul om forebygging av tilbakefall. Foreldrene fylte ukentlig ut Parental Cognitions
about Infant Sleep Questionnaire (PCISQ) som består av fem delskalaer (Grensesetting, Sinne, Tvil,
Mating og Sikkerhet) og måler foreldrenes tanker om barnets søvn, og Edinburgh Postnatal
Depression Scale (EPDS) som måler depressive symptomer. Trend, nivå og stabilitet ble undersøkt
ved hjelp av visuell analyse. Tau-U ble benyttet for å estimere effektstørrelser.
Resultater: Den visuelle analysen av foreldrenes kognisjoner viste i all hovedsak en stabil trend i
terapeutisk retning, fra basislinje til oppfølging, i alle subskalaene. Effektstørrelsene var store og
signifikante for foreldrenes kognisjoner (alle Tau-U ≥ 0.69, alle p-verdier ≤ .002), utenom foreldrenes
bekymringer knyttet til barnets sikkerhet om natten (Tau-U = 0.40, p = .064). Visuell analyse av
depressive symptomer viste nedgang i terapeutisk retning hos seks av familiene, med noe ustabile
data, hovedsakelig i intervensjonsfasen. Effektstørrelsen for EPDS var stor fra basislinje til oppfølging
(Tau-U = 0.79, p < .001).
Konklusjon: Sov godt hadde positiv effekt på foreldrenes kognisjoner og depressive symptomer.
Tilpasset veiledning med fokus på foreldres kognisjoner og depressive symptomer kan gjøre foreldre
bedre rustet til å endre barnets søvn. Ytterligere forskning er nødvendig.