Åpenhetslovens mediediskurser

Abstract

Denne rapporten tar for seg mediedekningen av åpenhetsloven. På oppdrag fra Barne- og familiedepartementet har SIFO gjennomført en medieanalyse. Analysen tar for seg de overordnede måtene å omtale loven på i media, hvem som har skrevet det, og hvordan mediedekningen har endret seg over tid. Vi er spesielt interesserte i hvordan forholdet mellom åpenhetslovens betydning for menneskerettigheter og arbeidsvilkår og lovens innvirkning på økonomiske hensyn fremstilles, i tillegg til hvilke forbrukerperspektiver som fremkommer. For å besvare disse problemstillingene benytter vi Atekst sitt mediearkiv og gjør en diskursiv analyse av tre tidsperioder: før loven ble vedtatt, perioden rundt og perioden etter lovens ikrafttredelse. Studien viser at artikler som omhandler etterlevelse av åpenhetsloven har blitt mer fremtredende rundt og etter lovens fremtredelse, mens de andre diskursene har sett lite endring i utbredelse. Videre ser vi at diskursene om åpenhetsloven vektlegger svært forskjellige premisser. Den mest utbredte diskursen vektlegger loven som en beskyttelse av menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Andre vektlegger lovens styrking av forbrukeres makt, hvordan loven kan øke lønnsomheten til bedrifter gjennom å appellere til forbrukere som er opptatt av etikk i verdikjeder, eller eventuelt senke lønnsomheten gjennom overdrevne rapporteringskrav. Studien viser også at de ulike diskursene i liten grad forholder seg til hverandre. Mer spesifikt er det begrenset overlapp mellom artikler som vektlegger hensyn til menneskerettigheter, arbeidsforhold og aktive forbrukere på den ene siden og hensyn til et effektivt og lønnsomt marked på den andre siden. De ulike diskursene fremmes også av ulike aktører. Med andre ord diskuteres i liten grad bekymringer for etisk praksis blant virksomheter og bekymringer for økte rapporteringskrav om hverandre. Et sentralt premiss i flere av diskursene er at forbrukere aktivt søker informasjon om virksomheters etiske hensyn og innretter deres forbruk deretter. Hvorvidt forbrukere er aktive politiske og etiske aktører er dermed et sentralt diskusjonspunkt.