Barnevernsarbeidere i møte med etniske minoritetsfamilier

Abstract

Det flerkulturelle samfunnet vi lever i har utviklet seg gravis gjennom årene. For flere mennesker har det blitt mulig å flytte til et annet kontinent for å blant annet studere, søke arbeid eller flykte fra politiske uroligheter. Globaliseringen har ført til at verden blir mer og mer lik, hvor vi tar i bruk hverandres kulturelle praksiser. Det vil rett og slett si at mennesker omkring i verden har fått visse kulturelle fellestrekk på bakgrunn av modernisering og utvikling. Selv om det er en utvikling av kulturelt felleskap, så kan vi trekke tilbake til kolonitiden og hvordan sosiale ulikheter da, påvirker ulike individers levemåter og forståelse i dag (Hylland, 2020, s. 20- 25). De siste årene har barnevernsfagligarbeid med etniske minoriteter vært på dagsorden. Bufdir (2022) viser til at barn og unge med innvandrerbakgrunn er i statistikken overrepresenterte mottaker av hjelpetiltak i hjemmet fra barnevernet (Bufdir, 2022). Relasjonen mellom minoritetsforeldre og barnevernet har lenge vært basert på frykt og mistillit. Hvor begge partene forteller om misforståelser og vanskelig samarbeid (Athar, 2015, 149). Deriblant handler flere av problemstillingene rundt barnevernsarbeid med etniske minoriteter, om manglende forståelse til kulturens betydning i levemåter, samt forståelse til utfordringer som kan ta plass for etniske minoriteter, som er nye i Norge (Berg & Paulsen, 2021, s. 11). Forskning viser også til at flere saksbehandler utrykker at det er krevende og arbeidet med familier med minoritet etnisk bakgrunn. Da de opplever at de trenger en annen form for kunnskap, enn den kunnskapen de har tilegnet gjennom utdanningsløpet og tidligere erfaringer (Rugkåsa & Ylvisaker, 2018, s. 200). Terkelsen er lavere for å melde inn bekymring til barnevernet for familier som ikke er etnisk norske, enn for familier som har etnisk norsk bakgrunn. Hvor også henleggelses terskelen vil gi lik statistikk. Dermed vil det være høyre sjanse for at en undersøkelse iverksettes i familier med minoritetsbakgrunn (Lauritzen et al., 2015 sitert i Bunkholdt & Kvaran, 2021, s. 234). Dette viser til at barnevernet ikke arbeider likt mellom ulike gruppe mennesker. Bakgrunn for slike avgjørelser kan ha en sammenheng med saksbehandleres egne erfaringer og eventuelle fordommer knyttet til minoritetsfamiliers psykologiske og sosiale forhold. Videre hvor disse vurderingene kan bidra til anstrengt samarbeid, samt iverksette tiltak som ikke er godt nok for familien (Bunkholdt & Kvaran, 2021, s. 234)