Ambulansepasientens opplevelse av å bli igjen på stedet og ambulansepersonellets muligheter til å øke trygghet og mestring for pasientene

Abstract

Bakgrunn Ambulansetjenesten opplever en stadig økning i oppdrag. En måte å håndtere den økende etterspørselen på, og samtidig avlaste sykehusene, er å øke kompetansen til ambulansepersonellet når det kommer til pasientens behov for videre transport. Å ikke transportere pasienter innebærer komplekse overveielser, og beslutningen medfører risiko både for pasient og ambulansepersonellet. Dette tydeliggjør et behov for ferdigheter ambulansetjenesten ikke nødvendigvis vektlegger i opplæring og videreutdanning. Bedre forståelse for pasientperspektivet er viktig for å øke kvaliteten på helsehjelpen i disse situasjonene, og kan bidra til å forbedre utdanning og retningslinjer i fremtiden.

Metode Oppgaven bruker litteraturstudie som metode. Systematisk litteratursøk ble gjennomført i databasene Pubmed, Epistemonikos og Cinahl. Fire enkeltstudier ble valgt etter nøye gjennomgang.

Resultat Studiene beskriver frykt, usikkerhet og tap av kontroll som ledende følelser for pasienten. Gjennom ambulansepersonellets anerkjennende pasientkontakt, gode kommunikasjon, empati og profesjonelle undersøkelse ble grunnlaget for kontroll og trygghet dannet hos pasienten, som senere kunne føle mestring i situasjonen.

Konklusjon For å skape trygghet og mestring hos pasienten må ambulansepersonell være bevisst på sin fremtreden, ta pasienten på alvor, vise klinisk profesjonalitet, gi omsorg, og inkludere både pasient og pårørende i beslutninger. Oppdrag uten behov for transport krever at ambulansepersonellet har evnen til å omstille seg fra en algoritmisk tankegang til et mer personsentrert fokus. Ved å benytte tilgjengelig kunnskap om pasienters opplevelse, sammen med teori om kommunikasjon, involvering i beslutninger og personorientert omsorg er det mulig å kartlegge hvordan ambulansepersonell kan redusere negative pasientopplevelser. Resultatene i denne studien viser også at det er behov for mer kunnskap og forskningsbaserte prosedyrer rundt temaet.