Journalistikkens logikk? Debatten om en sakprosa-etikk i Norge

Abstract

The Norwegian publishing industry has no ethical framework along the lines of the Ethical Code of Practice for the Press, or for that matter the Norwegian research ethics guidelines. However, since 2000, several non-fiction publications have sparked fierce ethics debates, and the question of whether the non-fiction field should have a common code of ethics has been raised several times. Non-fiction is a broad area, where many different genres, approaches and logics intersect, and journalistic, artistic and scientific principles have all been highlighted in the debate about the type of ethical guidelines that Norwegian non-fiction should follow. The preliminary result of the process is an ethical checklist, which was published by the Norwegian Association of Non-Fiction Writers and Translators in 2020.

In this article, we explore this debate. We discuss the various understandings of professional ethics in the debate, identify which of these have had the most impact, and draw on insights and developments from the field of law. In particular, we find that the logic and mindset of journalism have played a key role in shaping the discussion.

Forlagsbransjen har ikke noe etisk regelverk å forholde seg til av samme type som journalistikkens Vær Varsom-plakat, eller for den saks skyld de forskningsetiske retningslinjene. Men i løpet av de første tiårene av 2000-tallet har flere sakprosautgivelser utløst harde etikkdebatter, og spørsmålet om sakprosafeltet bør ha en felles etikk, har vært reist flere ganger. Sakprosa er et vidt område der mange forskjellige sjangrer, tilnærminger og faglige logikker møtes, og både journalistiske, kunstneriske og vitenskapelige prinsipper er blitt løftet frem i debatten om hva slags etiske føringer norsk sakprosa skal ha. Det foreløpige resultatet av prosessen er en etisk sjekkliste som Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening publiserte i 2020. I denne artikkelen tar vi for oss denne debatten. Vi diskuterer hvilke profesjonsetiske forståelser vi finner i debatten, og hvilke av dem som har hatt mest gjennomslag, og vi trekker også inn noen innsikter og utviklingstrekk fra juss-feltet. Vi finner særlig at journalistikkens logikk og tenkesett har vært viktig i debatten.