Emosjonell omsorg i sosialfaglig praksis – eksemplifisert gjennom mødres fortellinger om omsorgsovertakelser

Abstract

Med utgangspunkt i mødres erfaringer med omsorgsovertakelser utforsker artikkelen emosjonell omsorg som begrep. Ved å analysere mødres fortellinger i lys av Daniel Sterns selvutviklingsmodell retter vi fokus mot emosjonelle tilstander hos hjelpere, barn og foreldre, og hvordan emosjonell omsorg kan uttrykkes i praksis. Både i møter mellom hjelpere, barn og foreldre i konkrete øyeblikksdialoger, men også som et utvidet blikk når foreldres omsorgs- eller samværskompetanse skal vurderes. Hensikten er en begrepsutvikling og en teoretisering av et begrep som er mye brukt i sosialfaglig praksis. Artikkelen er ment som et konkret bidrag til hvordan emosjonell omsorg kan forstås og formidles i praksis, og tilbyr på den måten kunnskap som kan åpne for en større grad av gjensidighet i møter mellom ulike parter.

Based on mothers’ experiences with care orders, the article explores emotional care as a concept. By analysing mothers’ narratives in the light of Daniel Stern’s self-development model, we focus on the emotional states of helpers, children and parents and how emotional care may be expressed in practice, both in present-moment dialogues between helpers, children, and parents and as an extended perspective when assessing parents’ care and interaction skills. The purpose is conceptual development and theorizing a term that is widely used in social work practice. The article contributes understandings on emotional care in social work practice and thus offers knowledge that allows a greater degree of reciprocity in encounters between different parties.