Å måtte «sitte på hendene» når foreldres omsorgskompetanse skal utredes

Abstract

Denne artikkelen er skrevet på bakgrunn av prosjektet Barne- og familiesentre: Utredning til hjelp og for hvem? I artikkelen utforsker vi hvilket syn på kunnskap som kommer til uttrykk i det nye mandatet til sentre for foreldre og barn. Vi viser hvordan mandatets instruks om å skille utredning fra hjelp kan ses som et resultat av synet på kunnskap. I artikkelen problematiserer vi hvordan kunnskap om foreldres omsorgskompetanse, og dermed utredningens gyldighet, forutsetter at foreldre får hjelp og veiledning når deres omsorgskompetanse skal utredes. Det å ikke tilby støtte, hjelp og veiledning bidrar ikke bare til en tingliggjøring av foreldre. Også de ansatte trer frem som objektiverte observatører når de må håndtere et mandat hvor deres relasjonelle arbeid ikke lenger ses som en forutsetning når foreldres omsorgskompetanse skal utredes. I artikkelen har vi en konstruktivistisk vitenskapelig tilnærming (Luhmann, 2002).

This article is written based on the project “Centers for Parents and children - investigation for assistance, and for whom?” (Aamodt et al., 2023). In the article, we explore the view of knowledge expressed in the new mandate for centres for parents and children. We show how the mandate's instruction to separate assessment from aid is a result of the view of knowledge. In the article, we problematize how knowledge about parents' care competence, and thus the validity of the assessment, presupposes that parents receive help and guidance when their care competence is to be investigated. Not offering support, help and guidance does not only contribute to the objectification of parents. The employees also emerge as objectified observers when they have to deal with a mandate where their relational work is no longer seen as a prerequisite when parents' care competence is to be assessed. The article has a constructivist scientific approach (Luhmann, 2002).