«Mine barn skal alltid vite at jeg aldri ga opp» Hvordan håndterer foreldre å bli fratatt omsorgen for sitt barn? Å skape mening i det uforståelige

Abstract

Det å bli fratatt omsorgen for sitt barn vil for mange foreldre oppleves smertefullt og uforståelig. I denne artikkelen undersøker vi hvordan foreldre håndterer en omsorgsovertakelse gjennomført av barnevernet. Artikkelen baserer seg på empiri hentet fra fortellingen til ni mødre og én far. Vi bruker utdrag fra tre av disse fortellingene som eksempler på hvordan foreldrene konstruerer mening etter omsorgsovertakelsen på en måte som gjør at de selv påtar seg ansvaret. På den måten opplever de at kan tre frem som aktører, og de opplever en form for kontroll. Dermed skapes en foreldreidentitet hvor foreldrene blir i stand til å kjempe for å få sine barn tilbake, og hvor deres verdighet samtidig blir ivaretatt. Artikkelen er forankret i narrativ forståelse slik denne er presentert av Jerome Bruner (1990), Harlene Anderson (2003) og Anette Holmgren (2008).

Being deprived of custody of their child will be experienced as painful and incomprehensible for many parents. In this article, we examine how parents cope with a care order carried out by the Child Welfare Services. The article is based on empirical data collected from narratives of nine mothers and one father. We use excerpts from three of these narratives as examples of how parents construct meaning after the care order in a way that makes them assume responsibility themselves. In this way, they experience a sense of control where they can emerge as actors. Thus, a parental identity is created where they become capable of fighting to regain custody of their children while preserving their dignity. The article is grounded in a narrative understanding as presented by Jerome Bruner (1990), Harlene Anderson (2003), and Anette Holmgren (2008).