Kartleggingsverktøyet «Classroom Assessment Scoring System» og dets betydning for barnehagelærerprofesjonen: En kritisk diskursanalyse.

Abstract

Den norske barnehagesektoren er stadig i endringer, med stadig økende krav til kvalitet og funksjon. Med et mål om å heve kvaliteten i norske barnehager har standardiserte verktøy, som «Classroom Assessment Scoring System» (CLASS), blitt introdusert (se La Paro et al., 2012; Pianta et al., 2008). Det er viktig for barnehagelærerens fremtid å forstå betydningen og de mulige konsekvensene disse standardiserte verktøyene kan ha for profesjonen og hvordan de påvirker barnehagelærerens arbeid. Målet med denne studien er å undersøke hvilke diskurser angående kvalitet og profesjonalitet som kan avdekkes i CLASS-verktøyet, og hvilken mulig betydning dette kan ha for barnehagelærerprofesjonen. Med et utgangspunkt i en kritisk forståelse av samfunnet, søker jeg etter de underliggende maktstrukturer og diskurser som former dagens praksis. Gjennom forskningsprosessen har jeg identifisert tre nøkkeltekster for CLASS-verktøyet: La Paro et al. (2004), Hamre og Pianta (2007) og Pianta og Hofknes (2023). Den metodiske tilnærmingen baseres på en kritisk diskursanalyse inspirert av Foucault, hvor jeg først har benyttet meg av Laclau og Mouffes tilnærming for å identifisere nodalpunkter, som er sentrale knutepunkter i teksten som gir betydning til andre ord og uttrykk. Følgende diskurser ble identifisert: Kampen om kvalitet: Barnehagelæreren som svakeste aktør, Hierarki og maktbalanse: Den voksne som sentral aktør, og Kontroll og normalisering innenfor barnehagesektoren. Disse diskursene blir diskutert i lys av styringsdokumentene som danner grunnlaget for barnehagens praksis. Disse diskursene blir deretter diskutert i lys av Foucaults teori om disiplinære instrumenter, hierarkisk observasjon, normalisert bedømmelse og eksaminering. Gjennom mine analyser har jeg observert hvordan CLASS-verktøyet kan ha en betydelig innvirkning på diskursene om hva som definerer god kvalitet i barnehagen, og dermed påvirker både profesjonen og pedagogikken. Det er nødvendig med ytterligere forskning for å forstå de potensielle konsekvensene CLASS kan ha for barnehagelærerprofesjonen.