Nysgjerrig på Danning: En kvalitativ undersøkelse om muligheter for barns danningsprosesser i barnehagen i lys av personalets nysgjerrighet

Abstract

Danning kan ses på som et av kjernebegrepene i norske barnehager og blir sett i sammenheng med et holistisk læringssyn og livslang læring. Danning forklares som en subjektiv prosess der individet utvikles i en refleksiv prosess i samspill med verden rundt seg. Kort fortalt rommer danningsprosesser både innhold og prosess i en vekselvirkning mellom subjektet, bevegelsen og det sosiale. Den norske forståelsen av danningsbegrepet er hentet fra den tyske bildung-tradisjonen, der den sosiale dimensjonen kan vise til noe felles eller allment. Den sosiale dimensjonen viser også til kulturen og samfunnet rundt subjektet, noe som understreker at danning er konstituert i tiden et subjekt dannes. Tidligere forskning har blant annet sett danning i sammenheng med barns medvirkning. I denne studien ser jeg på hvilke muligheter for barns danningsprosesser i barnehagen som kan vise seg i lys av personalets nysgjerrighet. Nysgjerrighet kan ses på som ønsket om å fylle et tomrom, og kan inneholde både et mekanisk perspektiv og et dyds-perspektiv. Det empiriske grunnlaget i denne undersøkelsen er en observasjonsstudie fra en småbarnsavdeling, der 8 observasjoner analyseres gjennom en fenomenologisk fortolkende tilnærming i lys av noen fremtredende momenter i samtalen mellom voksen og barn, og et utvalg sentrale verdier hentet fra den nordiske barnehagemodellen. I oppgavens diskusjonsdel ser jeg på hvordan personalets nysgjerrighet kan føre til dialog og implisitt verdi formidling, før jeg forsøker å se dialog og verdier i lys av danning. Til slutt trekker jeg frem noen fremtredende egenskaper ved nysgjerrighet og argumenterer for hvordan nysgjerrighet i lys av disse kan ses i sammenheng med danning.