Pedagogikken i barnehagen En studie om pedagogikk basert på barnehagelæreres refleksjoner omkring barnehagens behov

Abstract

Formålet med denne avhandlingen er å utvikle kunnskap om pedagogikk i barnehagesammenheng. Det er en kvalitativ studie som tar utgangspunkt i barnehagelæreres erfaringer fra, fortellinger om, og refleksjoner omkring barnehagens hverdagsliv og deres pedagogiske arbeid. Det empiriske materialet består av fokusgruppeintervju med til sammen 18 barnehagelærere fra fire ulike barnehager. Avhandlingen er et bidrag til å få mer kunnskap om det spesifikt pedagogiske ved barnehagelærerens arbeid og å forstå og videreutvikle pedagogikk innenfor en barnehagekontekst. Pedagogikkens sentrale plass i barnehagens arbeid er i seg selv en grunn til at oppmerksomheten rettes mot temaet. Det at pedagogikken er situert i en kompleks barnehagekontekst aktualiserer et behov for å stadig føre diskusjoner omkring pedagogikkens kjernespørsmål og hva det innebærer å arbeide med pedagogikk i barnehagen. Denne avhandlingen er motivert ut fra dette behovet. Den overordnede problemstillingen er: Hva er pedagogikk i barnehagesammenheng? Problemstillingen behandles gjennom tre forskningsspørsmål: (1) Hvilke forståelser av pedagogikk kommer til uttrykk når barnehagelærerne reflekterer rundt barnehagens hverdagsliv? (2) Hva innebærer det å arbeide med pedagogikk i barnehagen? og (3) Hva vil det si at barnehagelæreren er pedagog? Avhandlingen består av tre vitenskapelige artikler og en kappe. I kappen føres en overordnet diskusjon om pedagogikken i barnehagesammenheng. Barnehagepedagogikken plasseres i en idehistorisk kontekst, og det etableres en forståelse av pedagogikk med utgangpunkt i tradisjonen etter Immanuel Kant, som tar til orde for en pedagogikk som både inneholder tvang, sivilisasjonskritikk og selvoppdragelse (jf. Rothuizen, 2015b, s. 90). I avhandlingen legger jeg til grunn en forståelse av at all pedagogikk har et normativt utgangspunkt, og at det er ontologisk gitt at vi alltid er situert i virkeligheten. Pedagogikk er i avhandlingen forstått som handlingsvitenskap. Det innebærer en bestemt forståelse av relasjonen mellom pedagogisk teori og pedagogisk praksis, som får betydning for hvordan pedagogikk utforskes i avhandlingen. Det innebærer også et bestemt syn på pedagogen som, situert i det pedagogiske hverdagslivet, er henvist til å være en fortolker som vurderer, tar stilling og handler i en situasjon preget av usikkerhet og kompleksitet. Gjennom avhandlingen kommer det fram hvordan pedagogisk arbeid er forbundet med utøvelse av skjønn, pedagogisk takt og dømmekraft. I de tre artiklene undersøkes dimensjoner ved pedagogikk og pedagogisk arbeid gjennom et empirisk materiale. Dimensjonene som undersøkes, er kompleksitet, det usikre og dømmekraft. Artikkel 1 handler om kompleksiteten som preger det pedagogiske hverdagslivet i barnehagen. Her undersøkes hvilke metodiske tilnærminger som kan være egnet til å undersøke kompleksiteten som preger en pedagogisk praksis der alt tilsynelatende henger sammen. I artikkel 2 undersøkes det usikre som en dimensjon ved pedagogikk. På bakgrunn av det empiriske materialet argumenteres det for at det usikre må forstås som et premiss for pedagogisk arbeid i barnehagen. Artikkel 3 belyser barnehagelæreres erfaringer med forventninger fra ulike hold, og at hvordan de forholder seg til forventningene, kan fortelle noe om barnehagelæreren som pedagog. Undersøkelsen viser at barnehagelærerne fortolker, vurderer og tar stilling til forventningene på bakgrunn av verdier og holdninger, og at vurderingene slik sett er forbundet med dømmekraften. Intervjuene gir innblikk i faglige og pedagogiske refleksjoner om hvordan barnehagelærerne forstår, fortolker og begrunner sin praksis. Den empiriske undersøkelsen identifiserer forståelser av pedagogikk i barnehagelærernes erfaringer og refleksjoner. Ved å undersøke, analysere og fortolke barnehagelærernes refleksjoner bidrar denne avhandlingen til å forbinde det de forteller om, til en pedagogisk grunnlagsdiskusjon. Den empiriske undersøkelsen av barnehagelærernes fortellinger om det partikulære i pedagogisk arbeid, viser hvordan dagligdagse situasjoner er forbundet med kjernespørsmål i pedagogikken. Ved å se på barnehagen i en samfunnsmessig kontekst, bidrar avhandlingen med innsikter i kompleksiteten som preger virkeligheten barnehagelæreren står i, som de skal utøve pedagogikk innenfor. Innsiktene som presenteres i avhandlingen, kan ha relevans for pedagoger i barnehagen, fordi studien tar utgangspunkt i det empiriske feltet barnehagelærere er situert i. Fordi diskusjonene som føres i avhandlingen også er av mer allmenn karakter, kan den ha relevans også innenfor andre kontekster. Avhandlingen kan leses som et bidrag til samtalen om hva det innebærer at barnehagen er en pedagogisk virksomhet og at barnehagelæreren er pedagog.

The purpose of this thesis is to develop knowledge about pedagogy in a kindergarten context. It is a qualitative study based on kindergarten teachers' experiences from, stories about, and reflections on the kindergarten everyday life and their pedagogical practice. The empirical material consists of focus group interviews with 18 kindergarten teachers from four different kindergartens. The dissertation contributes to the knowledge about the pedagogical aspect of kindergarten teachers’ work, and to understand and further develop pedagogy within a kindergarten context. The central position of pedagogy in kindergarten is in itself a reason why attention is drawn to the topic. The fact that pedagogy is situated in the complex context of kindergarten actualizes a need to have continuous discussions about the core issues of pedagogy, and what it implies to work with pedagogy in kindergarten. The thesis is motivated by this need. The overarching research question is: What is pedagogy in the kindergarten context? The issue is addressed through three research questions: (1) What understandings of pedagogy are expressed when kindergarten teachers reflect on kindergarten everyday life? (2) What does it imply, working with pedagogy in kindergarten? and (3) What does it mean that the kindergarten teacher is a pedagogue? The dissertation includes three scientific articles and a narrative (kappe). The narrative discusses more overall, pedagogy in a kindergarten context. Kindergarten pedagogy is placed in a historical context, and an understanding of pedagogy in the tradition of Immanuel Kant is established. Kant advocates a pedagogy that includes both coercion, criticism of civilization and self-education (cf. Rothuizen, 2015, p. 90). The thesis is based on an understanding that all pedagogy has a normative starting point, and that it is ontologically given that we always are situated. Pedagogy is understood as a science of action, which involves a specific understanding of the relation between pedagogical theory and pedagogical practice. This has implications on how pedagogy is explored. It also implies a specific view of the pedagogue: Situated in kindergarten everyday life, the pedagogue is an interpreter who consider, takes a stand, and acts in situations characterized by uncertainty and complexity. The dissertation shows that pedagogical work is connected to pedagogical tact and judgement. The three articles explore dimensions of pedagogy and pedagogical work on basis of the empirical material. The dimensions explored are complexity, the uncertain and judgement. Article 1 is about the complexity that characterizes the pedagogical everyday life in kindergarten. It explores which methodological approaches that might be suitable to examine the complexity that characterizes a pedagogical practice where everything apparently is connected. In article 2, uncertainty is explored as a dimension of pedagogy. Based on the empirical material it argues an understanding of the uncertain as a premise for pedagogical work in kindergarten. Article 3 sheds light on kindergarten teachers’ reflections on dealing with expectations from different quarters, and what it can tell about the kindergarten teacher as a pedagogue. The analysis shows that the effort of interpreting, considering, and acting on those expectations is based on the teachers’ pedagogical, ethical, professional, and valuebased understanding. The interviews provide insight into pedagogical reflections on how the kindergarten teachers understand, interpret, and justify their practice. The empirical exploration identifies understandings of pedagogy in the kindergarten teachers' experiences and reflections. By analyzing and interpreting the kindergarten teachers' reflections, this thesis makes connections between the pedagogical practice they reflect on, and core issues of pedagogy. The thesis argues the importance of exploring the particular in everyday situations because it makes it possible to connect pedagogical everyday life to core issues of pedagogy. By shedding light on the kindergarten in a societal context, the thesis provides insights into the complexity that characterizes the kindergarten reality in which the teacher and the pedagogical practice is situated. The knowledge that the thesis contributes to, might be relevant for kindergarten teachers, because the study is based on the empirical field in which they are situated. However, the thesis may be relevant in other pedagogical contexts because the discussions on pedagogy also have a general aspect. The dissertation is a contribution to the conversation about what it means that kindergarten is a pedagogical practice, and that the kindergarten teacher is a pedagogue.