Kunstig intelligens i krysningspunktet mellom menneske, sopp og maskin. En casestudie av KI i «SELF-ish del 1» av A Female Gaze og verkene «Degenerative Cultures», «Crossing Knowledge Systems» og «Mycorrhizal Insurrection» av Cesar & Lois.

Abstract

Formålet med denne oppgaven er å belyse aspekter ved rollen kunstig intelligens har i dagens visuelle kultur, og skal undersøke på hvilken måte kunstig intelligens påvirker kunstutviklingen. Oppgaven vil analysere to casestudier: Kunstnerduoen Cesar & Lois, som bruker KI i sine komplekse medieinstallasjoner, og kunstnerkollektivet A Female Gaze, som utforsker GAN-programmet Midjourney. Det empiriske datamaterialet samles gjennom kvalitative intervjuer, som deretter analyseres ved hjelp av teorier fra en rekke forskere, inkludert Joanna Zylinska, Rosi Braidotti, Stephen Bull, Lev Manovich og Emanuele Arielli. Gjennom kvalitativ undersøkelsesmetoden intervju, samler jeg mitt empirigrunnlag, som jeg deretter analyserer gjennom oppgavens fokusteoretikere Joanna Zylinska, Rosi Braidotti, Stephen Bull, Lev Manovich, Emanuele Arielli og Nicholas Mirzoeff. Joanna Zylinska reflekterer rundt hvordan KI fungerer som et verktøy i den kreative prosessen. Jeg trekker også inn Rosi Braidotti sin feministiske posthumanisme som en inngang til hvordan ikke-menneskelig intelligens åpner for ny tenkning. Jeg bruker Stephen Bull for å belyse funksjonen fotografiet får i møte med KI. Videre, bruker jeg Lev Manovich og Emanuele Arielli som utforsker KI estetikk og hvordan vår persepsjon endrer seg i møte med teknologisk innovasjon. I denne oppgaven utforsker jeg hvordan vårt sanseinntrykk og forståelse av kunstig intelligens i henhold til vår visuelle kultur og kunstutvikling.

Nøkkelord: Kunstig intelligens, teknologi, verktøy, GAN, kunstutvikling, ikke-menneskelig tenkning.