Taktil materialitets betydning for sanselig læring En tradisjonsbrytende studie av rhizomatiske undervisningsmetoder som stimulerer ungdomselevers utforskertrang

Abstract

Dette studiet presenterer en kunst og håndverkslærers fortolkede syn på sanselige, praktiske og eksperimentelle undervisningsmetoder, som kan stimulere ungdomsskoleelevers utforskertrang. Undervisningsmetodene trekker frem mulige kunnskapsut-vikling i grunnskolens kunst og håndverksundervisningen, ved å forvandle kunnskapsoverføring til kunnskapsoppdagelser. Gjennom observa(k)sjon og post-observasjon studeres materialitetens betydning for sanselig læring og trekker frem rhizom-metodiske ut-viklingspotensialer med praktisk overføringsverdi til ungdomsskolens kunst -og håndverksundervisning. Rhizomet formidles til den begavede og empirisk faglæreren på det dynamiske kunst -og håndverksrommet. Ved å lese masteroppgaven, er det lagt vekt på at egne erfaringsbaserte kunnskaper påkobles til narrative elevundersøkelser. Kjente og ukjente øktører presenteres og viser hvordan følelser kan stimuleres didaktisk mot kunnskapsut-viklinger. Mellom kroppslige affeksjoner, i møter med myke og plastiske materialer og i sanselige rammebetingelser, utfordres tradisjonelle vitenskapsteoretiske perspektiver på kunnskapers tilblivelser. Holdningsverdiene bak det posthumanistiske rhizomet gir konkretiserte verktøy som setter eksempler på små og store materialprosesser. Metodene tester grenser for hvor langt et rhizom kan strekke seg før barneanarkier fortrenger utforskertrangen. Klassiske og posthumanistiske pedagogteorier og inspirerende estetiske praksismetodikker, vever sammen det som er og det som kan bli. Posthumanistisk barnehageforskning dekker masteroppgavens brorpart, der annen forskning enda ikke har blitt til. Ungdomselevers behov for eksperimentelle materialprosesser sammenlignes, mot forskning på små barns møter og effekter av materielle oppdagelser. Undersøkelsene speiler barnehageomgivelser gjennom fem praktisk-estetiske aksjonsprosesser. Aksjonsprosessene finner sted på Seilet, huset for kunst og kultur i skolen og problematiserer tradisjonelle statiske kunnskapsoverføringer mot dynamiske metodetilpasninger. De narrative fortolkningene har til hensikt å inspirere faglærerens muligheter i, under og utenfor kunst -og håndverkspraksisen. De fabulerende rhizomatiske undervisningsmetodene skal verken erstatte eller overta tradisjoner. De formuleres som et tilskudd som kan forvandle kunnskapsoverføring til kunnskapsoppdagelser.