Improteater i medvirkning

Abstract

Denne masteroppgaven tar for seg forskningsspørsmålet: Hva kan improteater tilføre medvirkning i by- og stedsutvikling. Jeg problematiserer medvirkningsprosessene og planleggerens rolle i medvirkningen. Jeg undersøker planleggerens rasjonalitet opp mot estetikken. Innenfor det estetiske feltet vektlegger jeg her det teatralske, i form at improteater. Gjennom blant annet Chantal Mouffe og John Pløgers kritikker får jeg innblikk i det demokratiske og eksperimentelle innen planlegging. John Forester og Brandon Labelles lytting og Jonathan Metzgers planlegger - kunstner samarbeid, gir meg perspektiver på at planleggerens rolle som realist kan hindre vedkommende fra å utøve emosjonell lytting. Keith Johnstones improteater og Donald Winnicotts lek, gir innsikt i improteaterets kommunikasjon og fleksibilitet, samt lekens trygghet og frihet.

Jeg benytter meg av kvalitative, semistrukturerte intervjuer, med fagkyndige innenfor feltene medvirkning, byutvikling og improteater. Samt praksisledet forskning i form av en workshop basert på improteater og lek. For å undersøke hvordan medvirkningen fungerer i dag, og hva improteater kan tilby. Med sosialkonstruktivistisk forankring vektlegger jeg erfaringsdelingen mellom meg, som improskuespiller, og informantene. Jeg kommer frem til at ved benytte seg av lek og improteaterøvelser med fokus på kommunikasjon og lytting, kan det forekomme selvrefleksjon rundt lytting og kommunikasjonsvaner, og uvaner. Ved at dette kommer til overflaten kan det, på sitt beste, skape økt emosjonell kommunikasjon. Det kan, i forening med planleggerens rasjonelle struktur, bidra til å håndtere innbyggernes følelser og meninger.

Nøkkelord: Medvirkning, improteater, byplanlegging, lek, lytting