Å fremme kreative prosesser i undervisning - En studie av lærerens undervisningsprioriteringer som fremmer kreativitet i lys av læreplanen

Abstract

Kreativitet har fått større fokus nå enn tidligere, både innenfor skole og samfunnsliv. Hva som ligger i begrepet, er fremdeles usikkert men moderne forskning innen feltet kan tyde på flere former for kreativitet. Derfor der denne studien bygget opp av videregående læreres erfaringer, meninger og forståelse av begrepet kreativitet og hvordan de har lagt opp undervisning som skal fremme kreative ferdigheter. Avhandlingen kommer derfor til å svare på følgende problemstilling; Hvilke prioriteringer gjør lærere i kunst, design og arkitektur for å fremme kreative prosesser hos sine elever i lys av læreplanen?

Denne masteravhandlingen er basert på empiri samlet gjennom to semi-strukturerte kvalitative intervjuer med to lærere på videregående skole i faget kunst, design og arkitektur (KDA), som har jobbet med den forrige og nåværende læreplanen. Majoriteten av studiens tyngde ligger i intervjuene da disse bringer frem informantenes erfaringer, meninger og forståelse av kreativitet. I tillegg gir svarene en klar indikator på hvilke valg informantene tar, og hvilke prioriteringer de velger for å fremme kreative prosesser hos sine elever. For å bygge en bredere forståelse av svarene til lærerne er det gjennomført en dokumentanalyse av Kunnskapsløftet av 2006 og Kunnskapsløftet av 2020. Hensikten med denne studien er å danne overblikk over hvordan lærere i KDA legger opp undervisningen i lys av læreplanen for å fremme kreative ferdigheter hos sine elever, og om lærerne i undersøkelsen har kjent på endringer i sin praksis etter læreplanskiftet. Gjennom studien var det flere funn som ble skildret; Kreativitet ansees som subjektivt da det tolkes ulikt avhengig av fagfelt, men kan være avhengig av grundig utforskende arbeid for å kunne utvikles. Trygghet er et grunnleggende fundament for kreativ utvikling. Metodefrihet har gjort undervisning enklere og kan også skape ulike problemstillinger i møte med et større ønske om dybdelæring. Det siste funnet omhandler lærernes tanker og meninger rundt rammefaktorer som settes i undervisningen og informantenes ønsker om å la elevene kunne eksperimentere utenfor disse, selv om dette ikke alltid er mulig. Masteravhandlingens praktisk-estetiske del kommer til å være sterkt inspirert av dette funnet, men kommer til å påvirkes av andre viktige elementer fra undersøkelsenes drøfting. Det praktisk-estetiske verket blir en kommentar til avhandlingen og blir et maleri i akryl med tyngde i figurativ maleteknikk.