Kant og undringsrom blant museets samfunnsoppdrag i det kulturelle maskineriet

Abstract

Gjennom Immanuel Kants (1790) begreper om estetikk, adresserer avhandlingen den konfliktfylte rollen til museet som kunst - og samfunnsinstitusjon. Ved å se på museets interaksjoner med sine omgivelser, er utforskningen sentrert rundt spørsmålet; i hvilken grad kan interaksjonene gå på bekostning av det estetiske hos Kant, og der igjen avhandlingens undringsrom, i opplevelser med kunst på museet i dag? I skjæringspunktet mellom kunst, filosofi og samfunnsvitenskap, posisjoneres avhandlingen post-kvalitativt og anvender en kombinasjon av metoder.

Undringsrommet er utarbeidet fra Immanuel Kants reflekterende dømmekraft og smaksdommen, og behandles som avhandlingens estetiske konsept. Konseptet har blitt utforsket i et praktisk-estetisk prosjektarbeid på Manhattan Beach i Los Angeles, og lener seg på en Performative Research (Haseman, 2016) der funn av undringsrom behandles som symbolsk data.

Undringsrommet blir utforskes gjennom intervjuer av MOCAs museumspublikummere og Kants begreper om estetikk. Kants estetikkbegreper er også fundert i avhandlingens motkulturelle lesning av dagens museum og musemsomgivelser.

Avhandlingens analyse av Museum of Contemporary Art (MOCA) som har sett mot museets fysiske artefakter og tolket disse som materialiserte symboler for avhengighetsforhold blant omgivelsene til museet. Intervjuer med MOCAs verter har ytterligere tilføyd perspektiver på tolkningene.

Sentrale indikasjoner og funn av undringsrommet sammenfaller med elementer av det “uavslørte” og “uforventede”.

Nøkkelord: o Immanuel Kant o Avhengighetsforhold o Museum o Konsensus o Privatisering o Organisasjon