Feskardattra

Abstract

I denne oppgaven har jeg gjennom et kunstnerisk forskning- og utviklingsarbeid, undersøkt hvordan sanselige minner fra barndommen kan fungere som igangsettere for en scenisk produksjon. Jeg har innhentet forskningsmateriale ved å aktivt delta i samtaler med venner, familie og lokalsamfunnet på et lite fiskevær nord på Helgelandskysten, hvor jeg selv har vokst opp som barn, samt beboere på et sykehjem i samme område. I den kunstneriske praksisen har jeg som reflekterende praktiker og scenekunstner, benyttet meg av en kompositorisk metode, hvor jeg undersøkte og utforsket de sanselige minnene gjennom både et kroppslig møte med naturen, samt et improvisatorisk arbeid på scenegulvet. Her har jeg også undersøkt hvordan de dramaturgiske elementer tekst, bevegelse, musikk og lys kan bidra til å fremme det sanselige og emosjonelle i et scenisk uttrykk. Jeg har benyttet teori knyttet til scenisk formidling gjennom både fortellerkunst- og skuespillerfaget, sett på teori rundt bruk av sansene, samt teori rundt musikk, bevegelse og lys som dramaturgiske elementer i et postdramatisk teater. I tillegg har jeg sett på hva som kjennetegner en nordnorsk kulturformidling, for å se om mitt sceniske uttrykk kan sies å ha likheter med annen nordnorsk dramatikk. I den kunstneriske praksisen svarte jeg på problemstillingen ved å skape forestillingen, Feskardattra. En sanselig forestilling, om en oppvekst på et fiskevær i nord, tett på naturen og havet. Her ønsket jeg å formidle kulturhistorie gjennom å gi publikum en estetisk og kunstnerisk opplevelse. Gjennom å benytte et sanselig og emosjonelt scenisk uttrykk, utfordres publikum til å skape egne indre bilder ut fra det som blir presentert på scenen.