En fortelling om rus - Å formidle en historie gjennom en kunstnerisk bearbeidelse
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3162918Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
En kunstopplevelse oppfordrer betrakteren til å bruke tid og egne ressurser på å jobbe med innholdet i et verk. Denne studien utgår fra en nysgjerrighet rundt hvordan dette og kunstens sanselige aspekt kan benyttes som et virkemiddel innenfor historiefortelling. Gjennom en praksisnær, kunstnerisk forskningsprosess utforskes kunstens evne til å formidle en historie som preges av en omstridt tematikk, i dette tilfellet rusavhengighet. I tråd med det øvrige kunstneriske forskningsfeltet, anerkjennes kunstens performative egenskaper og mulighet til å frembringe ikke-konseptuell kunnskap gjennom estetiske erfaringer. Problemstillingen lyder: Hvordan kan man gjennom en kunstnerisk bearbeidelse formidle en historie preget av rusavhengighet, på en måte som legger til rette for økt innsikt og forståelse hos betrakteren? Historien det tas utgangspunkt i, er en selvbiografisk bok skrevet av Oskar Svalastog. Gjennom metoden jeg har valgt å kalle kunstnerisk bearbeidelse, omgjøres fortellerformatet til en kunstutstilling. Historien formidles her gjennom et utvalg av Oskars egne tekster, i dialog med åtte billedkunstneres verk, basert på deler ved historien de kan kjenne seg igjen i. Det teoretiske rammeverket baseres i hovedsak på hermeneutiske prinsipper om fortolkning og ulike tilnærminger til begrepet dialog. I tillegg henvender jeg meg til den muntlige fortellerkunsten, for å vektlegge historien, samt få en større forståelse av fortellingen som format. Fremgangsmåten innebærer en undersøkelse av hvilke skadelige tendenser som finnes i omtale av rusavhengighet og hva som kan gjøres for å motarbeide dette, hvordan en personlig historie fra en autobiografisk bok kan formidles gjennom en kunstnerisk opplevelse, samt hvordan betrakteren opplever det ferdige resultatet. Besvarelsen av problemstillingen bygger på en abduktiv tilnærming til det empiriske materialet, som samles inn gjennom kvalitative og post-kvalitative metoder. Her inngår det praktisk-estetiske arbeidet, semi-deltakende observasjon, intervju med de ulike deltakerne og forskningslogg. Som svar skriver jeg frem en kombinasjon av dialogiske, sanselige og narrative virkemidler. Studien kan bidra med tverrfaglige innsikter fra skiktet mellom forskning, billedkunst og historiefortelling, og jeg håper den kan være av verdi for andre som interesserer seg for kombinasjoner av disse feltene.