Vurdering av endringsdyktighet for klimatiseringsløsninger i kontorer

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker endringsdyktighet for ulike klimatiseringstypologier, samt vurderer disse ved å utføre klimagassutslippsberegninger. Forskningsspørsmålene besvart i oppgaven er følgende: 1. Hvilken klimatiseringstypologi er mest endringsdyktig? 2. Vil endringsdyktighet være lønnsomt med tanke på klimagassutslipp? Metodene brukt i oppgaven er kvalitative intervjuer med tre byggherrer, modellering i Revit og LCA beregninger. Samarbeidspartnerne for denne oppgaven, Grønn VVS og Hybridene, har gitt et grunnlag med ulike typologier og en modell i Revit. Kun de mekaniske typologiene ble vurdert kvalitativ. Av de fire mekaniske løsningene var det mekanisk 2 og 3 som var vurdert som mest endringsdyktige basert på deres grad av fleksibilitet, generalitet og elastisitet. Det ble valgt å kun gjennomføre modellering og LCA beregninger for to av de mekaniske løsningene, mekanisk 1 og 4. Mekanisk 1 ble valgt fordi denne typologien er mest lik det som brukes i kontorer i dag. Mekanisk 4 ble valgt da den er mest ulik mekanisk 1. Grunnlagsmodellen ble bygget videre på ved å lage en ny plantegning basert på svarene til byggherrene. Det ble laget tre scenarioer med analyseperiode på 50 år. Scenario 1 er grunnlaget gitt av samarbeidspartneren med plantegning 1 uten utskiftninger av VVS systemet. Scenario 2 bytter mellom plantegning 1 og 2 hvert 7.år og skifter ut alle ventilasjonsdelene utenfor teknisk rom for ombygging. Scenario 3 er lik scenario 2, men her er det fokus på ombruk. Kun få deler skiftes ut for å tilrettelegge endringene. Scenario 1 for mekanisk 1 og 4 hadde lavest klimagassutslipp. Scenario 2 hadde høyest klimagassutslipp fordi flere deler byttes ut hvert 7. år. Scenario 3 hadde lavere utslipp enn scenario 2. Endringsdyktighet kan være lønnsomt med tanke på klimagassutslipp ved fokus på ombruk. Det ble også gjennomført en følsomhetsanalyse med utskiftningshyppighet hvert 15. år for scenario 2 mekanisk 1. I oppgaven har materialene blitt skiftet ut lenge før sin endte levetid som dermed gir utslag for høye klimagassutslipp når helt nye materialer skal bli satt inn. Ved å ha en lengre hyppighetsutskiftning vil det være mindre utskiftninger og mindre utslipp. Det er kun sett på et spesifikt eksempel, med en type endring av plantegning i forhold til den opprinnelige plantegningen og få klimatiseringstypologier. Denne oppgaven er starten på et stort og viktig steg for et nytt og lite studert emne. Det er dermed mulighet for å gjennomføre mange ulike studier for å vurdere bedre og mer presist om endringsdyktighet er lønnsomt med tanke på klimagassutslipp.