"Ja, men vi har jo allerede skrevet det!" Barnevernets dokumentasjon av vurderingen av barnets beste
Abstract
SammendragBarnets beste er et grunnleggende hensyn i barnevernsloven og skal være et overordnet prinsipp for alt arbeidet i barnevernet. Det er en kompleks vurdering å skulle avgjøre hva som er til det enkelte barnets beste, og barnevernets ansatte er lovpålagt å dokumentere denne vurderingen. Dette er viktig for å ivareta rettssikkerheten og god forvaltningsskikk. Det er imidlertid avdekt store mangler i barnevernet sin dokumentasjon av de barnevernfaglige vurderingene, noe som truer rettssikkerheten for barna og familiene det gjelder. Denne studien undersøker hvordan kontaktpersoner i barnevernstjenesten forstår vurderingen av barnets beste og hvordan de i praksis dokumenterer den. Problemstillingen for oppgaven er: Hvordan dokumenterer kontaktpersoner i barnevernet vurderingen av barnets beste? For å besvare problemstillingen utarbeidet jeg fire tilhørende forskningsspørsmål: Hvordan forstår kontaktpersonene i barnevernstjenestene det overordnede prinsippet om barnets beste? Hvordan forstår de kravet til dokumentasjon av vurderingen av barnets beste? Hvordan beskriver de at de dokumenterer vurderingen, og hva opplever kontaktpersonene som utfordrende med å dokumentere barnets beste- vurderingen? Studien er en kvalitativt semistrukturert intervjustudie. Utvalget består av to fokusgrupper med kontaktpersoner i to ulike barnevernstjenester i Norge. Analyseprosessen ble gjennomført ved bruk av tematisk analyse.Formålet med studien er å bidra til økt kunnskapsutvikling og videre diskusjon knyttet til god dokumentasjonspraksis av de barnevernsfaglige vurderingene. Funnene viser at kontaktpersonene i barnevernet i stor grad oppfatter at dokumentasjonskravet handler om rettssikkerheten til barna og familiene det gjelder. Det er imidlertid behov for å styrke kontaktpersonene sin kunnskap om og forståelse av det komplekse og store begrepet barnets beste. Kontaktpersonene har en oppfatning av at de vurderer og dokumenterer vurderingen av barnets beste fortløpende i arbeidet sitt. Studien konkluderer med at barnevernet dokumenterer vurderingen av barnets beste på bakgrunn av en fragmentert og ufullstendig forståelse av det materielle og prosessuelle innholdet i begrepet barnets beste. Dette kan føre til at skjønnsutøvelsen og dokumentasjonen også blir mangelfull og utydelig.