Alliansebygging med barn på familievernkontor. En kvalitativ studie av familieterapeuters erfaringer og refleksjoner.

Abstract

Det er kjent at terapeutisk allianse utgjør en sentral komponent i familieterapeutisk endringsarbeid. God allianse med familiemedlemmer ansees som en forutsetning for en fruktbar terapiprosess og resultatet av den. Denne masteroppgaven har undersøkt hvordan terapeuter i familievernet beskriver sitt samarbeid med barn, og hvordan deres praksis kan forstås i et allianseperspektiv. Det er anvendt en kvalitativ tilnærming med semi-strukturerte intervju av fem familieterapeuter ved ulike familievernkontor i Region Øst i Norge.

Datamaterialet er analysert ved hjelp av tematisk analyse. Resultatene forteller at det jeg analyserer som alliansebyggingsarbeid med barn er kjennetegnet av: i) et samarbeid med foreldrene, ii) et kontraktsarbeid med barnet, iii) et relasjonsarbeid, iv) utforsking av barnets perspektiv, og v) et bevisst forhold til terapeutens posisjon og bidrag til relasjonen. Alle disse fem komponentene inngår alliansebyggingsarbeid med barn, og sine refleksjoner over dette arbeidet. Et spesielt interessant funn i materialet er hvordan terapeutene reflekterer over eget bidrag til relasjonen, samt at de anser seg selv som en del av det terapeutiske system - noe som er i tråd med postmoderne og systemisk tenkning i familieterapifaget.

Denne studien bidrar med dybdekunnskap til å bedre forstå hvordan familieterapeuter i familievernet bygger terapeutisk allianse med, og samarbeider med barn. Studien utgjør dermed et bidrag til å få et innblikk i det kliniske arbeidet som foregår på enkelte familievernkontor i Norge.