Familiene på Grefsen Korttidsboliger
Abstract
Studien omhandler hvordan en kan forstå opplevelsene til familiene på Grefsen Korttidsboliger, i lys av situasjonen deres og samhandling med hjelpeapparatet. Familiesystemet har blitt forstått gjennom en systemisk forståelsesramme, hvor både relasjonelle og materielle faktorer blir vektlagt. Formålet med studien er å bidra til kunnskapsgrunnlaget knyttet til bostedsløshet, med fokus på familier i midlertidige botilbud. Datamaterialet består av semistrukturerte intervjuer med fire informanter som på intervjutidspunktet var bosatt på Grefsen Korttidsboliger. Funnene er et resultat av en tematisk analyse, med en systemisk og sosialkonstruktivistisk forståelsesramme som grunnlag for tolking. Familienes beskrivelser av situasjonen og samhandlingen med hjelpeapparatet blir gjennom analysen delt i to hovedkategorier: familien og meg, og familien og hjelpeapparatet. Familiene vektlegger betydningen av en varig bosituasjon og hvordan det midlertidige aspektet av botilbudet påvirker familien på ulike måter. Samtidig har familiene ulike måter å forstå eget utfordringsbilde og tanker knyttet til hvordan de kan tilnærme seg egen situasjon. Oppfølgingen familiene får av NAV synes å være boligdrevet. I samhandling med familiene blir NAV sin forståelsesramme den gjeldende, noe som resulterer i en følelse av avmakt i de tilfeller hvor familienes fokus skiller seg fra denne forståelsesrammen. Funnene tyder på at dette kan resultere i passivitet knyttet til egen situasjon. I tillegg til at oppfølgingen fra NAV synes å være ensidig, er det enkelte av tiltakene som ikke fungerer til sitt formål eller tar lang tid. I disse tilfellene fremstår tiltak ved Grefsen Korttidsboliger som en god fasilitator mellom familiene og hjelpeapparatet. Funnene fra studien indikerer at det offentlige hjelpeapparatet har behov for å utvide kunnskapsgrunnlaget relatert til bostedsløshet, til å inkludere faktorer utover mangelen på bolig. Samtidig er det behov for mer individuelt tilpasset oppfølging basert på en bredere kartlegging av familienes behov.