Erfaringer med implementering og praktisering av barnevernøvelser: En kvalitativ studie av hvordan implementering og praktisering av barnevernsøvelsene har blitt erfart av ansatte i barnevernstjenesten og i barnehage i en bydel

Abstract

En betydelig andel barn utsettes for en eller flere former for skadelig barneomsorg i løpet av oppveksten, og dette regnes som et alvorlig helseproblem ettersom konsekvensene kan bli omfattende på både individ- og samfunnsnivå. Nyere forskning peker på at det er behov for mer kompetanse blant ansatte i de ulike helse- og sosialtjenestene om hvordan man kan oppdage og beskytte de utsatte barna. Barnehjernevernet er Oslo kommunes satsing for å forebygge, oppdage og hjelpe barn som er utsatt for omsorgssvikt, vold og/eller seksuelle overgrep. Et av aktivitetsmålene i satsingen er at bydelene skal gjennomføre barnevernøvelser, som blant annet skal bidra til at de barnehageansatte øker sin kunnskap og handlingskompetanse på feltet. Med dette som bakgrunn har denne oppgaven følgende problemstilling: «Hvordan har implementering og praktisering av barnevernsøvelsene blitt erfart av ansatte i barnevernstjenesten og i barnehage i bydelen?».

Studien kan forstås som et mindre casestudie, og har et kvalitativt forskningsdesign med observasjon og semistrukturert intervju som metode for datainnsamling. Utvalget består av fem informanter: 4 barnehageansatte og 1 ansatt fra barneverntjenesten. To ulike barnehager er representert i studiet. Tematisk analyse er benyttet for å analysere datamaterialet, og funnene er videre forstått og tolket i lys av teori om implementeringsprosesser og profesjonell samhandlingskompetanse. Noen funn er også sett i sammenheng med et utviklingsøkologisk perspektiv på barns omsorg og utvikling.

Casestudiet viser at de barnehageansatte har opplevd barnvernøvelsene (kurset) som lærerikt og relevant, og at barneverntjenesten har gjort flere hensiktsmessige tilpasninger i opplegget underveis. Det er også identifisert flere føringer for å lykkes med satsingen. Samtidig har barnehagene i liten grad fulgt opp øvelsene i ettertid av opplæringen, og satsingen virker å være preget av barrierer og mangelfulle implementeringsdrivere. Dette kan ha implikasjoner for den profesjonelle handlingskompetansen, og kan i siste instans ha konsekvenser for de utsatte barna.

Selv om utvalget er lite kan casestudiet ha flere mulige praktiske implikasjoner for barnevernøvelsene. Disse beskrives ytterligere i oppgaven.