En omsorgsovertakelses påvirkning på livskvalitet. Et foreldreperspektiv.

Abstract

Denne studien ser nærmere på hvordan det å bli fratatt omsorg for barn kan påvirke en forelders livskvalitet, med utgangspunkt i et foreldreperspektiv. Studien baserer seg på semi-strukturerte intervju (N=10), med en påfølgende tematisk analyse. Forankret i Honneths anerkjennelsesteori og Antonovskys teori om opplevelse av sammenheng er resultatene fra den tematiske analysen deretter diskutert inn i rammene av livskvalitet. I lys av denne studien er det å bli fratatt omsorgen for et barn ikke bare en enkeltstående traumatisk hendelse, men har flerdimensjonale effekter på foreldres livskvalitet. Informantene beskriver en betydelig emosjonell belastning og stress som følge av å bli fratatt omsorgen for sine barn. Denne belastningen kommer til uttrykk gjennom en økende følelse av utrygghet og frykt, samt en opplevelse av å være ekskludert fra barnas liv. De opplever mangel på nødvendig informasjon og støtte, og en generell opplevelse av å bli behandlet med mistillit og mistenkeliggjøring i etterkant av omsorgsfratakelsen. Mangel på anerkjennelse og støtte utgjør her ikke bare en risiko for negativ påvirkning av forelderens selvoppfatning og psykiske helse, men også deres samlede livskvalitet gjennom en betydelig reduksjon av opplevelse av sammenheng i eget liv. Livssituasjonen kan på den måten sies å være preget av livsbelastninger som vil påvirke forelderens kognitive kapasitet. Dette vil igjen få innvirkning på forelderens forutsetning for å inngå i endringsarbeid, men øker også risikoen for misforståelser og opplevelse av krenkende samhandling og kommunikasjon. Ved å ivareta både umiddelbare og langsiktige oppfølgingsbehov hos en forelder som er fratatt omsorgen for barn, kan oppfølgingsarbeidet både bidra til å forbedre livskvaliteten og legge til rette for økt sannsynlighet for at forelderen kan inngå i endringsarbeid. Dette gjelder uavhengig av om målet med endringsarbeidet er gjenforening (tilbakeføring), eller om gjenforeningsspørsmålet er oppgitt, og målet er å styrke samhandling mellom barn og forelder gjennom fremtidig kontakt og samvær.