Med søkelys på Forandringsfabrikken. En tekstanalyse av kritikken og debatten som utspant seg i media i 2022.

Abstract

Formålet med denne studien har vært å undersøke hvordan fagfolk og forskere stilte seg til kritikken mot Forandringsfabrikken som utspant seg i media fra mai 2022, etter at tidligere ansatte og barnevernsproffer uttalte seg i media om kritikkverdige forhold.

Problemstillingen min ble da: Hvilke diskusjoner og forståelser preger debatten om Forandringsfabrikken i media, etter kritikk fra ansatte og tidligere proffer? For å finne ut av dette har jeg benyttet meg av en tekstanalyse av ni aktuelle artikler skrevet av forskere og fagfolk som deltar i denne debatten. Det teoretiske grunnlaget mitt til disse sakprosatekstene er diskursteori og retorikkteori. Jeg har valgt disse to teoriene da de begge har fokus på hvordan virkeligheter skapes i måter man velger å snakke og uttrykke seg på.

Jeg valgte å fokusere på fire analytiske tema som utpekte seg i debatten. Det første av disse temaene handlet om Forandringsfabrikkens kunnskapsproduksjon. Her handlet debatten om Forandringsfabrikken som kunnskapskilde til barn og unges kunnskap, og hvordan de bearbeider denne kunnskapen. Artikkelforfatterne viste en del ulikheter i denne forståelsen og diskusjonen handlet om begrunnelser for disse ulikhetene. Det andre temaet er erfaringsbasert kunnskap og medvirkning fra barn og unge. Alle forfatterne var enige om at kunnskap og medvirkning fra barn og unge er verdifullt og nyttig. Ulikhetene i denne delen av debatten handler om hvor stor definisjonsmakt Forandringsfabrikken skal ha i arbeidet med å løfte dette frem. Tilliten til om barna i Forandringsfabrikken gis en reell mulighet til medvirkning eller om de blir påvirket av det kunnskapssynet Forandringsfabrikkens har, og ønsker å fremme, er en del av denne diskusjonen. Barnevernets praksis og ansvar for å inkludere barn og unge i medvirkning er også en del av denne debatten. Det tredje temaet jeg fokuserer på er diskusjonen om Forandringsfabrikkens etiske praksis. Her viser forfatterne bekymring rundt kritikken mot Forandringsfabrikken, som hevder at barn og unge blir instruerte til å dikte opp eller overdrive sine formidlinger fra scenen. Også rapporter som Forandringsfabrikken har gitt ut tematiseres her og det stilles spørsmål til hvor etisk forsvarlig arbeidet med rapportene har vært. Det fjerde og siste temaet som utpekte seg i diskusjonen handlet om Forandringsfabrikkens makt og politiske påvirkning i samfunnet. I denne delen av debatten trekkes det frem en forståelse av at Forandringsfabrikken og politikerne har felles nytte av hverandre. Dette diskuteres både som nyttig for å fremme barn og unges kunnskap, men det stilles også spørsmål rundt den makten dette gir Forandringsfabrikken. Jeg har knyttet teoretiske synspunkter som omhandler disse fire temaene inn i oppgaven min.