Tilrettelagt avhør av minoritetsbarn - En kvalitativ sosialfaglig studie av politiets erfaringer
Abstract
Masteroppgaven har som formål å bidra til bevissthet og økt kunnskap om politiets erfaringer med avhør av minoritetsbarn. Følgende problemstilling undersøkes; Hvilke erfaringer har politiet med tilrettelagt avhør av minoritetsbarn? Datamaterialet er basert på kvalitative individuelle intervjuer med fire informanter fra en politienhet, to informanter fra Kripos og to informanter fra et Barnehus. Datamaterialet er analysert gjennom en tematisk analyse, inspirert av Braun og Clarke (2022). Det første hovedfunnet er at det finnes universelle barrierer i en avhørskontekst som gjør det utfordrende for å barn å fortelle om vold og overgrep uavhengig av etnisk bakgrunn og kultur. Det andre hovedfunnet er at informantene fra politienheten vektlegger partikulære barrierer knyttet til kultur i større grad som årsak til at det er vanskeligere for minoritetsbarn å fortelle om vold og overgrep i et avhør. Vi argumenterer for at informantene fra Barnehuset vektlegger en universalistisk tilnærming, og informantene fra Kripos gjenspeiler en nyansert posisjon. Det tredje hovedfunnet er at informantene fra politienheten i større grad opplever kvalitetsutfordringer med tolk i avhør der de ikke deler felles språk med barnet. Det fjerde hovedfunnet er at informantene fra politienheten opplever høy arbeidsbelastning med mangel på tid og ressurser, til forskjell fra informantene fra Kripos og Barnehuset som ikke aktualiserer mangel på tid og ressurser.
Masteroppgaven diskuterer spenningsfeltet mellom informantenes vektlegging av universelle og partikulære barrierer i avhør med minoritetsbarn, med utgangspunkt i teoretiske begreper og perspektiver om kultur. Vi argumenterer for viktigheten av å vite når kultur bør gjøres relevant, og når det bør gjøres mindre relevant. En partikularistisk tilnærming kan føre til kulturalisering, som resulterer i at man går glipp av individuelle faktorer som er av betydning for barnets situasjon. Informantenes erfaringer med tolkebruk fører til en diskusjon av mulig institusjonell diskriminering av minoritetsbarn. Vi har argumentert for at det kan finnes et handlingsrom som illustrerer muligheter ved bruk av tolk i avhør med minoritetsbarn, som forutsetter mer tid og ressurser hos informantene fra politienheten. Studien viser tydelige forskjeller i forståelser og erfaringer mellom informantene avhengig av stillinger i politiet, og det oppfordres derfor til å løfte prioritering av ressurser til et høyere nivå innad i organisasjonen.