Samarbeid mellom barnevernsinstitusjoner og psykisk helsevern for barn og unge: En kvalitativ studie av ansatte på Frelsesarmeen sine barnevernsinstitusjoners erfaringer om samarbeidet med psykisk helsevern for barn og unge

Abstract

Oppgavens tema er samarbeid mellom barnevernsinstitusjoner og psykisk helsevern for barn og unge (PHBU). Samarbeidets aktualitet i media er med på å vise viktigheten av å forske på dette temaet. Temaet er avgrenset til følgende problemstilling: "Hvordan erfarer ansatte i Frelsesarmeen sine barnevernsinstitusjoner samarbeidet med PHBU? Hvilke føringer og barrierer finnes i samarbeidet?”. For å belyse temaet er det blitt gjennomført syv individuelle kvalitative livsformsinstervjuer, blant ansatte på Frelsesarmeen sine barnevernsinstitusjoner. Deretter er det gjennomført en datadreven tematisk analyse av empirien. Det første funnet omhandler å finne en felles forståelse for hvordan de ansatte på barnevernsinstitusjoner skal tilnærme seg barna på institusjonen. Det andre funnet handler å danne en felles forståelse av hvordan PHBU skal tilnærme seg personale og barna på institusjonen. Disse funnene fortolkes i lys av Dag. G. Aaslands (2014) teori om å finne en felles forståelse av samarbeidets «objekt». Det tredje funnet handler om de ansattes behov for gjensidig anerkjennelse av kunnskap i samarbeidet. Dette funnet fortolkes i lys av Aaslands (2014) teori om dannelse av "vi-subjektet" i samarbeidet. Informantenes erfaringer med å finne felles forståelse av «samarbeidets objekt» og dannelse av «vi-subjeket» i samarbeidet, diskuteres videre i lys av tidligere forskning, og rammebetingelser for samarbeidet. Rammebetingelsene innebærer litteratur om «ny offentlig styring» sin innvirkning på helse og sosialfaglig praksis og miljøterapi som behandlingsform på barnevernsinstitusjoner. Tidligere forskning bidrar til å underbygge de ansatte sine erfaringer, med å finne en felles forståelse av samarbeidets objekt og dannelse av «vi-subjekt» i samarbeidet. Diskusjonen av rammebetingelsene bidrar til å underbygge viktigheten av fleksibilitet og annerkjennelse av miljøterapi i samarbeidet. I tilegg kommer det frem hvilke begrensinger «ny offentlig styring» setter for dette.