Maktens uttrykk i tolkesamtaler med barn - en kvalitativ studie av barnevernsansattes erfaringer med bruk av tolk i samtaler med barn
Abstract
Denne masteroppgaven utforsker erfaringene til barnevernsansatte når det gjelder bruk av tolk i samtaler med barn. Problemstillingen fokuserer på hvordan makt virker inn på, og former, disse samtalene, og hvordan det påvirker kommunikasjonen og samspillet mellom barnevernsansatte, barn og tolk. Teorigrunnlaget er forankret i ulike maktteorier, som bidrar til å analysere og forstå dynamikken i slike situasjoner. Dette omfatter konsepter som «power to» og «power over», Pierre Bourdieus maktbegreper, samt idéen om «power together». Studien benytter en kvalitativ tilnærming med semistrukturerte intervjuer som metode for datainnsamling. Individuelle intervjuer ble gjennomført for å få et dyptgående innblikk i barnevernsansattes erfaringer og perspektiver. Tematisk analyse ble anvendt for å identifisere og analysere mønstre og temaer i datamaterialet. Gjennom analyse av disse kvalitative dataene søker oppgaven å belyse kompleksiteten i maktrelasjoner og kommunikasjon i tolkesituasjoner innen barnevernsfeltet.
To hovedtemaer ble identifisert i studien: «Utfordrende forhold» og «Vellykkede forhold». Innenfor disse temaene ble det avdekket undertemaer som barnesamtalen, tap av kontroll, rettssikkerhet, retningslinjer, kvalifiserte tolker og tillit. Analysen viser hvordan makt, kommunikasjon og tillit påvirker barnevernsansattes opplevelser og praksis i tolkesamtaler med barn. Det eksisterer en form for makt i tolkesituasjonen, hvor tolken innehar ressurser i samtalen som den som behersker språket og har makt til å oversette. Barnevernsansatte diskuterer imidlertid ikke eksplisitt makt, men snakker heller om følelsen av tap av kontroll, da de ikke kan styre barnesamtalen som de ønsker. Noen av de ansatte etterlyser en mer aktiv deltakelse fra tolken, med tanke på aspekter som ansiktsuttrykk, kroppsspråk, bruk av ikke-ledende spørsmål og annet. Studien konkluderer med at problemet ikke ligger i en direkte overføring av makt til tolken i tolkesamtaler med barn. Det som oppfattes som problematisk er tolkens manglende evne til å forstå barnesamtalen og mangel på det sosialfaglige aspektet i tolkesituasjonen med barn. Det kan tenkes at det ikke er selve tolken som er utfordringen, men situasjonen, strukturene og symbolene rundt situasjonen