"Kommunikasjon er ofte en god faktor for suksess." En kvalitativ undersøkelse av hvilke kommunikasjonsbarrierer som kan oppstå i avhør med flerkulturelle barn

Abstract

Bakgrunn og hensikt

Avhandlingen er gjort i samarbeid med politiet i Oslo. De utlyste et behov for ytterligere forskning på et område som fra før er lite undersøkt. Denne studien søker å utforske hva som kan skape kommunikasjonsbarrierer hos flerkulturelle barn i avhør, sett fra ulike informanters perspektiv. Vår hensikt med denne studien er å avdekke hva som kan skape kommunikasjonsbarrierer og hva informantene mener kan løse dem. Vi ønsker å kunne bidra til å øke interessen for et tema vi mener er viktig, og at dette kan gi en pekepinn på hva som kan skape barrierer i et avhør med flerkulturelle barn.

Problemstilling

“Hvilke kommunikasjonsbarrierer kan oppstå i avhør av flerkulturelle barn?"

Metode

Studien bygger på en kvalitativ undersøkelse der metoden er semistrukturerte individuelle intervju. Vi har intervjuet 11 informanter der hver og én anses som relevante i forhold til vår problemstilling. I en kvalitativ undersøkelse søker vi informantenes opplevelse og erfaring knyttet til ulike temaer vi undersøker.

Funn

Resultatene som blir presentert regnes for å være de mest fremtredende ut fra analysen. Det første temaet handler om før og etter avhøret, og der fant vi at det tidvis er forhastet planlegging, at kontaktetablering kan være mer utfordrende med flerkulturelle barn og at de flerkulturelle sjeldnere møter opp på tilbud i etterkant ut fra våre informanters erfaring. Neste tema handlet om det som skjer underveis i avhøret og der fant vi at språk ofte er en barriere, at konsekvenstenkningen hos de flerkulturelle potensielt har mer bredde og at tolk anses for å være den mest sentrale kommuniksasjonsbarrieren. Videre undersøkte vi kommunikasjonsbarrierer rundt barn og måten de forholder seg til autoriteter, ut fra informantenes perspektiv. Her viste det seg at de fleste informantene mente alle barn er lojale, men at de flerkulturelle er lojale på en måte som skiller seg litt fra de etnisk norske og dette kan ha en innvirkning på hvor mye de utleverer. Videre kunne vi også se at barn stort sett har stor respekt for politiet, men at de flerkulturelle kan bære med seg erfaringer slik at de har litt mer mistillit. Våre funn tilsier også at barn vanligvis ikke lyver, men tidvis holder tilbake informasjon eller trekker tilståelsen. Neste tema undersøker hvordan barnehuset forholder seg til barnets ubehag. Det var tydelig at de fleste lente mot at alle barn kjenner på skam, men at de flerkulturelles skamfølelse har en annen dimensjon, som kan påvirke kommunikasjonen. Videre undersøker vi hvordan de forholder seg til barnets rettigheter, og fant at det er varierende om barnet har advokat, og at barn sliter med å fortelle om eventuelle misforståelser knyttet til rettigheter. Det kom også fram at de flerkulturelle barna kan ha vansker for å si ifra om trusler og farer. På det siste temaet fant vi at arbeidsplassene stort sett er kultursensitive, men at de erkjenner at de har noe å jobbe med, at barna tidvis forsvarer handlingene sine og at de kan ha vanskeligheter med å si ifra dersom de opplever diskriminering.