Etter omsorgsovertakelse?.. En kvalitativ studie av foreldres erfaring med barnevernets oppfølgingsarbeid etter omsorgsovertakelse

Abstract

SAMMENDRAG Studien er en kvalitativ undersøkelse basert på intervjuer med åtte informanter, alle har erfaring med oppfølging etter omsorgsovertakelse fra barnevernet. Målet med oppfølgingen er å styrke foreldrene i deres krise og veilede dem slik at de kan gi forsvarlig omsorg, med tanke på en mulig tilbakeføring av barnet. Ved å utforske informantenes individuelle opplevelser og erfaringer knyttet til oppfølgingsarbeidet, søker jeg å kaste lys over forskningsspørsmålet: Hvorfor velger biologiske foreldre som har mistet omsorgen å motta eller ikke motta oppfølging fra barnevernet, og hvilke erfaringer har foreldrene med oppfølgingsarbeidet? Informantene i denne studien representerer et bredt spekter av livssituasjoner og erfaringer med barnevernet. Deres bakgrunn og situasjon før omsorgsovertakelsen var preget av ulike utfordringer, inkludert økonomiske vansker, begrenset nettverk, konflikter med partnere, rusproblemer og psykiske helseutfordringer. Studien inkluderte åtte informanter, to menn og seks kvinner, med både etniske norske og ikke-etniske norske bakgrunner. Fire av informantene valgte å motta oppfølging fra barnevernet, mens fire valgte å ikke ta imot det. Seks av informantene opplevde oppfølgingen som lite nyttig, mens to hadde varierte opplevelser. For de informantene som hadde varierte opplevelser, var opplevelsen av oppfølgingen positiv med sin første saksbehandler, men de fant den unyttig i sin andre sak. Flertallet av informantene hadde opprinnelig flere utfordringer, men noen av informantene har senere fått orden på disse utfordringene. Til tross for ulike bakgrunner og erfaringer, delte informantene en felles opplevelse av en krevende prosess med barnevernet. De diskuterte temaer som maktesløshet, begrenset medvirkning og anerkjennelse, samt uklare rammer rundt oppfølgingsarbeidet. Deres historier bidrar til å belyse kompleksiteten i møtet mellom enkeltpersoner og barnevernstjenesten, og funnene gir nyansert innsikt i informantenes opplevelser med oppfølgingsarbeidet og deres valg av oppfølging. Studiens funn understreker behovet for ytterligere forskning som bør inkludere perspektivet til saksbehandlere. Dette kan bidra til en mer helhetlig forståelse av oppfølgingen foreldre mottar etter omsorgsovertakelse.