| dc.description.abstract | Psykiske helseplager er et økende problem blant barn og unge, og emosjonsfokuserte foreldreveiledningsprogrammer tilbys i psykiske helsetjenester for å hjelpe barn og unge med emosjonelle vansker gjennom foreldrene deres. Denne studien undersøker endringer foreldre opplever i seg selv og i familien etter deltakelse i et emosjonsfokusert foreldreveiledningsprogram, og faktorer som foreldrene knytter disse endringene til. Fire foreldre som i løpet av det siste året har deltatt i «Tuning in to Kids», «Tuning in to Teens» eller «Emosjonsfoksuert Ferdighetstrening for Foreldre» er intervjuet, og det er benyttet tematisk analyse med en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming for å kategorisere funnene. Endringene informantene beskriver er kategorisert i følgende tema: 1) endring i egen forståelse av følelser, 2) endring i egen respons på barnas følelser, 3) endring hos barna og i relasjonen mellom familiemedlemmer, 4) endring i eget stressnivå, mestringsfølelse og agens, og 5) faktorer som bidro til endring. Alle endringene informantene beskriver oppleves som positive. Informantenes beskrivelser av faktorer som bidro til endring er delt inn i følgende undertema: A) verktøy til refleksjon, B) å trene på nye måter å møte barns følelser, C) relasjonelle erfaringer og D) «det var ikke bare kurset». Funnene i undertema B og C viser en varians i hvorvidt visse aspekter ved foreldreveiledningsprogrammet opplevdes som positive eller negative. I undertema D belyses kontekstuelle faktorer som oppleves nødvendige for endringene. De kontekstuelle faktorene omhandler informantenes eget pågangsmot, at de satte av tid til å reflektere, øve videre på det de hadde lært og tilpasse det til det unike ved familien, barnas biologiske modning, en mindre stressende hjemmesituasjon, og diagnosespesifikk kunnskap. Mulige implikasjoner for praksis diskuteres i lys av forskning på betydningen av en terapeutisk allianse og ekstraterapeutiske faktorer, forskning på foreldreskap i lys av kjønn, klasse og etnisitet, teorier om makt og en «ikkevitende holdning». | |
