Representasjon av minoritetsungdom i Ungdata En analyse av Ung i Oslo undersøkelsen 2021

Abstract

Det er viktig å inkludere personer med minoritetsbakgrunn i spørreundersøkelser fordi det gir verdifull innsikt i hvorfor de uteblir fra forskning (Reifenstein & Asare, 2018, s. 17). Denne studien er unik ved at den utforsker representativiteten til minoritetsungdom i Ung i Oslo-undersøkelsen fra 2021. Hovedproblemstillingen i denne studien er: Hvordan er minoritetsungdom representert i Ung i Oslo-undersøkelsen fra 2021 sammenlignet med majoritetsungdom?

Studien har følgende fire underspørsmål: 1.Hvordan gjennomfører minoritetsungdom Ung i Oslo-undersøkelsen sammenlignet med majoritetsungdom? 2.Hvilken rolle spiller de unges kjønn, sosiale bakgrunn og bosted for gjennomføringen av undersøkelsen? 3. Hvordan svarer minoritetsungdom på sensitive spørsmål og spørsmål knyttet til deres foreldre? 4. Hvordan er sammenhengen mellom respondentenes og informantenes tillit til Ung i Oslo-undersøkelsen og ulike offentlige institusjoner som skole, barnevern og media?

Oppgaven anvender mixed methods. I den kvantitative delen undersøkes først fordelingen av respondenter deskriptivt, over et sett variabler. Videre gjennomføres en regresjonsanalyse av disse variablenes effekt på om respondentene gjennomførte undersøkelsen. Da undersøkelsen var ferdig var det 19 235 skoleelever som hadde logget seg inn og svart på minst et spørsmål i spørreundersøkelsen. Av de var det 11 457 respondenter på ungdomskolen og 7 778 respondenter fra videregående skole (Bakken & Osnes, 2021, s. 76). Videre var det totalt 18 617 respondenter (5 702 elever med minoritetsbakgrunn og 12 915 elever med majoritetsbakgrunn) som hadde svart på spørsmål om landbakgrunn. Det er en tydelig overvekt av respondenter med majoritetsungdom sammenlignet med minoritetsungdom i Ung i Oslo-undersøkelsen fra 2021. I den kvalitative delen er det anvendt tematisk analyse for å analysere fire gruppeintervjuer av totalt 18 informanter. Regresjonsanalysen viser at landbakgrunn spiller en rolle for fullføring av Ung i Oslo-undersøkelsen når man kontrollerer for uavhengige variabler som gutt/jente (kjønn), fattig/rik (sosioøkonomisk bakgrunn) ungdomsskoleelev/videregåendeskoleelev (skolenivå) og lav/høy skoletrivsel. På spørsmål om tillit viser ung i Oslo-undersøkelsen lav sammenheng mellom å ikke besvarelse siste spørsmål og lavtillit til skole, barnevern og media.

I intervjuene fortalte informantene at det er forskjell i hvordan gutter og jenter svarte på ung i Oslo-undersøkelsen. Spørsmål som de tolket som for personlige, gjentakende eller irrelevante valgte de å hoppe over eller oppgi tullesvar. De forklarte dette med at de var engstelige for hvordan deres svar skulle bli tolket og hva slags konsekvenser det kunne få. Informantene ønsket mer transparens om hva som skjer med datamaterialet. De uttrykte også ønske om at aktørene bak undersøkelsen skulle være mer synlige gjennom for eksempel skolebesøk slik at tillit kunne bli skapt. På den måten kunne informantene svare mer ærlig på personlige spørsmål.