Innovasjonsstrategier i norske kommuner – fra tradisjonell til fleksibel

Abstract

Det er en økende anerkjennelse av behovet for å ta i bruk velferdsteknologi i kommunal sektor. Velferdsteknologi kan forbedre levekårene for eldre og mennesker med funksjonsnedsettelse, og håndtere ventende mangel på arbeidskraft som følge av en eldrebølge. Innovasjon utfordrer kommunenes tradisjonelle, byråkratiske strukturer, som fører til spenninger og konflikter kommunene selv må løse.

Denne masteroppgaven undersøker hvordan fire norske kommuner – Bærum, Drammen, Asker og Lillestrøm – håndterer konflikten mellom tradisjonell og fleksibel organisering under innovasjonsprosesser. Studien benytter en kvalitativ dokumentanalyse av kommunale strategier, som er kategorisert basert på Bason (2010) sin modell for tradisjonell og fleksibel organisering. «Coping-strategier» blir benyttet for å utforske hvordan kommuner håndterer konflikter og spenninger under organisatoriske endringer.

Funn i denne masteroppgaven viser at mens mange kommuner sikter mot integrerte innovasjonspraksiser i strategidokumenter, tyr de ofte til en separasjonsstrategi i praksis. Ved å isolere innovasjonsaktiviteter innenfor bestemte avdelinger eller prosjektgrupper, klarer kommunene å fremme innovasjon uten å forstyrre sine administrative rammeverk. Denne tilnærmingen avdekker et gap mellom strategiske intensjoner og faktiske praksiser, noe som fremhever utfordringene med å implementere omfattende innovasjonsstrategier innenfor etablerte byråkratiske systemer.