Samarbeidskulturen som tar pulsen på Oslo En kvalitativ studie av organisasjonskulturen ved Oslo Skadelegevakt

Abstract

Denne Masteroppgaven handler om organisasjonskulturen ved Oslo Skadelegevakt. Jeg har undersøkt hva de ansatte i pleietjenesten mener kjennetegner denne organisasjonskulturen, også faktorer som kan påvirke den. Jeg har tatt utgangspunkt i Bang’s teori om organisasjonskultur som teoretisk grunnlag, og valgt en kvalitativ tilnærming med dybdeintervjuer for å samle data for å belyse temaet. Åtte informanter ble intervjuet i perioden februar til juli 2023. Intervjuene ble transkribert og kodet. Flertallet av informantene rapporterte at Skadelegevakten er preget av en sterk samarbeidskultur på tvers av yrkesgrupper og organisasjoner. De fortalte også om et lavt nivå av profesjonskamp og statushierarki. Selv om disse egenskapene er til stede i mange deler av det offentlige helsevesenet, var disse egenskapene forskjellig fra det de hadde erfaringer med fra tidligere arbeidsplasser. Alle la vekt på et trygt læringsmiljø i avdelingen, hvor de kunne diskutere feil, stille spørsmål, støtte og hjelpe hverandre. Et annet viktig trekk var den uforutsigbare arbeidshverdagen; ansatte som jobber i akuttavdelinger vet aldri hva dagen vil bringe når det gjelder antall og type pasienter og skader. Funnene i studien tyder på at det er klare trekk ved organisasjonskulturen på Skadelegevakten som skiller seg fra informantenes tidligere erfaringer. Uforutsigbarheten, ansatte som velger denne typen arbeidssted og det psykologiske miljøet, kan alle ha påvirket denne kulturen preget av samarbeid og et trygt læringsmiljø. Kulturen kan ha utviklet seg som nødvendig virkemiddel for å håndtere den store pasienttilstrømningen, uforutsigbarheten og generelle storbyutfordringer. Disse egenskapene er trolig generaliserbare til resten av Oslo Legevakt, hvor primær- og sekundærhelsetjenesten gir en helhetlig tjeneste. De kan også generaliseres til andre nødetater som jobber i et lignende miljø med tverrfaglig samarbeid.