Spredningsmål? En studie av den geografiske spredningen av kommunale boliger og den bakenforliggende politikken i Oslo kommune.

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven har vært å utforske den geografiske spredningen av kommunale boliger i Oslo kommune og den underliggende politikken som former denne fordelingen. Med bakgrunn i dette lyder problemstillingene som følgende:

Hvilke politiske argumenter og intensjoner ligger bak målet om å spre kommunale boliger?

Hvordan har Oslo kommune maktet å spre den kommunale boligmassen i perioden 2017-2023?

Gjennom en kombinasjon av kvalitativ og kvantitativ forskningsmetodologi, inkludert dokumentanalyse av relevante politiske vedtak og beregninger av både segregasjonsindeksen og lokaliseringskoeffisienten, undersøker oppgaven om et tydelig spredningsmål finnes, og hvilken innvirkning dette målet har på boligmassen. Videre ved å anvende James Colemans mikro-makro-mikro modell (1990;1986), belyser studien hvordan individuelle handlinger og institusjonelle strukturer samhandler og påvirker fordelingen av kommunale boliger. Denne teoretiske rammen hjelper til med å forstå hvordan politiske beslutninger på makronivå former individuelle og kollektive utfall på mikronivå.

Analysen av boligbehovsplanene til Oslo kommune fra 2013-2031 viser til tydelige spredningsstrategier, der argumentene er knyttet til segregering, integrasjon, levekår, oppvekstkår og forebygging av diskriminering. Segregasjonsindeksen viser en nedgående trend 29,30 til 20,75, noe som indikerer en mindre konsentrasjon av kommunalboliger i isolerte områder og kan reflektere positivt sett i lys av spredningsmålene. Det totale antallet kommunalt disponerte boliger har også økt, men sammenlignet med den totale boligmassen har andelen falt fra 4,45 % til 3,96 %. Ved å aggregere bydelene på regionsnivå viser lokaliseringskoeffisienten at det er en svært liten endring i den regionale plasseringen av kommunale boliger. Lokaliseringskoeffisienten til de ulike regionene er henholdsvis; vest med 0,53, øst med 1,38 og sør med 0,97.

Funnene antyder at de nåværende strategiene ikke har vært tilstrekkelige for å oppnå de boligpolitiske målene om økt integrasjon og mindre segregering.