Hvordan iverksettes ungdomsgarantien ved lokale NAV-kontor? En komparativ casestudie basert på NAV-lederes rapporterte erfaringer og vurderinger.

Abstract

Over 70.000 unge individer i Norge, i aldersgruppen 20 til 30 år, er verken i arbeid, utdanning eller mottar noen form trygdeytelse. Mange av disse har ikke fulført videregående utdanning, har ingen jobbarerfaring og er marginalisert fra arbeidsmarkedet og utdanningssektoren på grunn av arbeidsledighet, helseproblemer, utfordrende bo- og familieforhold, samt frafall i utdanningssystemet. Psykiske lidelser er den store driven, sier NAV-sjef Bjørn Lien i innlandet (NRK, 2024) For å motvirke denne utviklingen, innfører regjeringen Ungdomsgarantien 1. juli 2023. Denne garantien er designet for å styrke innsatsen ovenfor unge mellom 16 og 30 år som trenger bistand fra NAV for å finne arbeid eller utdanning. Dette studiet undersøker hvordan bakkebyråkrater i NAV implementerer denne garantien.

For å besvare forskningsspørsmålet, har jeg valgt kvalitative intervjuer som metode og har gjennomført undersøkelser på fem forskjellige NAV-kontorer. Funnene mine avdekker at det er variasjon i hvordan lokale nav-kontorene har organisert seg for å imøtekomme ungdomsgarantien.

Et generelt inntrykk hos alle NAV-kontorene er at de opplever det som krevende å forende de ambisiøse målene med de rammebetingelsene som de jobber under. Mine funn indikerer at NAV-kontorene søker muligheter på arbeidsmarkedet på alle plan.. NAV-kontorene er i gang med å bygge opp, samt utvikle arbeidsmarkedskompetanse og samarbeider på tvers av enheter og innsatser om muligheter i arbeidsmarkedet. NAV-ledere vurderer ungdomsgaranti som et kvalitetsønske. NAV-ledere forstår ikke garantien på en annen måte enn at det handler om at virkemiddelapparatet til nav skal prioritere en ungdom fram for en voksen.

Alle NAV-ledere er tidlig på at garantien gir ikke rettigheter som ikke ligger i nav loven, men at garantien gir en oppmerksomhet hos NAV kontorene, og den gir en retning på hvordan direktorene ønsker at NAV skal følge opp ungdommer. NAV ledere rapporterer at det er viktig å ha et positivt menneskesyn, tilpasse tjenester til den enkeltes behov, møte ungdommen der den er. Mellommenneskelig ferdigheter er essensielle, og det er nødvendig å unngå overdreven byråkratisering. Studien tyder også på at NAV lederne er opptatt av å bruke fleksible opplæringsformer og samarbeider tett med kommunen for å skredsyre opplegg for ungdommene. Mine undersøkelsen fant ut at enkelte NAV kontorer har bygget opp solid samarbeid og er i samhandling med andre tjenester i kommunen, helse-tjenesten og barnevern er veldig viktig. Lengre forløp er viktig for at ungdommer skal få tilstrekkelig tid for å avklare sine totale muligheter. Det er derfor det søkes alt for mange til IPS-Ung.

Stikkord: Offentlig politikk, Offentlig myndighet, Politikkens innhold og inntektsgivende arbeid, Arbeidsevne, Inntektsevne, Funksjonsevne