Sosialisering inn i en politikultur. Belyst gjennom operative disipliner på Politihøgskolens øvingssentre.

Abstract

Denne oppgaven handler om hvordan politihøgskolestudenter gjennom situert læring og ulike kulturuttrykk sosialiseres inn i politiets organisasjonskultur. Problemstillingen er begrenset til politistudentenes opplæring i operative disipliner, i tiden de var på et av Politihøgskolens treningssentre i sitt siste studieår. For å undersøke dette har jeg benyttet kombinert bruk av observasjon, intervjuer, teori og tidligere forskning på politiutdanningen.

Studien avdekker betydningen av erfarne politibetjenter som i sitt virke som instruktører også fremstår som viktige rollemodeller for politihøgskolestudentene. Instruktørene er i sin posisjon som eksperter også bærere av politiets kultur og tradisjon. Fremtredende artefakter kommer til syne i arkitekturen av utdanningssentrene, som gir politihøgskolestudentene mulighet til å trene i et "lukket univers". Sterke symboler som uniformer og maktmidler bidrar til å skape en felles delt identitet som gjennom samhandling løser samfunnsoppdraget.

"Kunnskap for et tryggere samfunn" er Politihøgskolens motto. Politiets kompetanse til å handle i akutte situasjoner diskuteres jevnlig i samfunnsdebatten. Grunnlaget for denne kompetansen legges under utdanningen på Politihøgskolen. Utviklingen av en høgskole for politiutdanningen må ses i sammenheng med utdanningsveksten og økte krav til kunnskap i samfunnet for øvrig. De som har kritisert denne utviklingen hevder at akademiseringen har økt avstanden mellom utdanningen og yrkesfeltet. Instruktørene som er intervjuet i denne studien opplever at de står i spennet mellom profesjonen som politi og rollen som pedagog. Denne studien sammenfaller med tidligere forskning at en stram timeplan i kurset medfører at tiden til refleksjon i slutten av en leksjon ofte må vike for flere praktiske gjennomføringer. Veiledning og refleksjoner er fortretrukne læringsformer, men ulempen er at det tar tid.

Politiet er en viktig samfunnsaktør som skal sikre lov og orden, de demokratiske prinsippene og rettssikkerheten. Om nødvendig kan politiet bruke makt, men det ligger både instrumentelle begrensninger og fintfølende vurderinger for når makt kan og bør anvendes, og hvor mye makt som skal benyttes. I tillegg skal politistudentene sørge for at egen sikkerhet er ivaretatt og at de handler slik at ikke tilliten fra borgerne blir svekket. Med gradvis mer krevende øvelser veiledes politistudentene til erfaringsmessige trygge og gode løsninger som over tid har vist seg effektive. Gjennom språk, handling, humor, historier og samhandling formes og sosialiseres studentene, både bevisst og ubevisst, inn i politiets organisasjonskultur.