Uavhengighet – rettssikkerhet – tillit. En studie av domstolledelse og dens innvirkning på dommeres jobbengasjement, arbeidsprestasjoner og uavhengighet.

Abstract

I denne studien undersøkes sammenhengen mellom dommeres oppfatning av sin nærmeste leders lederatferd og dommeres jobbengasjement, arbeidsprestasjon og oppfatning av om de utsettes for press og evner å opptre uavhengig i sin dømmende virksomhet. I en tverrsnittundersøkelse blant alle dommere i de alminnelige domstoler i Norge ble det funnet støtte for at utvist lederatferd står i en positiv sammenheng med dommeres jobbengasjement. Selv om det ikke ble funnet støtte for at lederatferd står i noen direkte sammenheng med dommeres arbeidsprestasjoner, synes ledelse å ha en indirekte sammenheng med arbeidsprestasjoner gjennom økt jobbengasjement. Studien ga ikke støtte til en antakelse om at aktivt utvist ledelse oppfattes som press som går på akkord med dommeres uavhengighet i den dømmende rollen. Snarere tvert imot synes lederatferd å være positivt assosiert med dommeres oppfatning av om de evner å opptre fullt og helt uavhengig i sin dømmende virksomhet.

Studien gir et viktig innblikk i ledelse i domstolene og hva ledelse kan bety for en særlig uavhengig medarbeidergruppe som det dommere er. Studien er den første av sitt slag, og er tatt opp i en tid der det fra flere hold er pekt på at domstolenes uavhengighet er under press grunnet trange budsjettrammer, høyt arbeidspress og strenge krav til saksbehandlingstid og effektivitet. Med de ytre rammebetingelser som råder, gir studien verdifull innsikt i hva en intern faktor som ledelse og lederatferd kan tilføre av ressurser for dommerstanden i deres arbeidshverdag.

Utover å finne dekning for at dommere synes å oppfatte ledelse som en viktig jobbressurs som virker positiv på jobbengasjement og derigjennom arbeidsprestasjoner, gir studien grunn til å anta at ledere i domstolene våger å utvise en aktiv lederstil overfor dommere trass dommernes svært selvstendige og uavhengige stilling. Dommerstanden vurderer sine ledere over snittet i staten på nær alle lederferdighetene som er målt. Når studien samtidig gir indikasjoner på at utvist lederatferd er positivt assosiert med dommerstandens oppfatning av egen uavhengighet, tegner det seg et bilde av ledelse som viktig også som en buffer mot strengere krav til effektivitet og produksjon som ellers kan stå i et spenningsforhold til dommerens uavhengighet.

Studien understøtter viktigheten av å satse aktivt på ledelse og lederutvikling også i en uavhengig organisasjon som det domstolene er. Andre organisasjoner med særlig uavhengige medarbeidergrupper vil trolig kunne se likheter som kan tilføre relevant kunnskap til egen organisasjon.