Samskaping i norske kommuner - et fenomen for fremtiden
Abstract
Denne masteroppgaven handler om samskaping i kommunal sektor, med spesielt fokus på hvordan norske kommuner og deres samarbeidsaktører forholder seg til samskaping, hvilke utfordringer som kan oppstå ved samskapingsprosesser, hvordan samskaping organiseres for å imøtekomme og håndtere potensielle utfordringer og spenninger, og på hvilke måter samskaping kan bidra til å skape offentlig verdi. Forskningsspørsmålet er tredelt og lyder som følger: «Hvordan forholder norske kommuner seg til samskaping, hvilke utfordringer oppstår ved samskaping og hvilke organisatoriske mestringsstrategier tas i bruk for å gjennomføre samskaping?»
Samskaping er et begrep innenfor offentlig styring som fokuserer på samarbeid, kunnskaps- og kompetanseutveksling og gjensidig positiv avhengighet for å kultivere nye, bedre og gjennomførbare løsninger på felles problemer. Kommunal sektor i Norge har utfordrende tider i møte, og er avhengig av nettopp å fokusere på nye og bedre måter å løse kompliserte og sammensatte utfordringer og problemer på. Samskapingsbegrepet er allerede godt etablert i kommunen som fungerer som case for denne oppgaven, der totalt seks informanter har blitt intervjuet for å kaste lys over hvordan samskaping skjer i praksis i deres kommune og lokalsamfunn. Analysen av dette og annet datamateriale forteller at det eksisterer et gjennomgående ønske hos både kommunen og dens samarbeidsaktører om nytten og verdien av å samskape, og ikke minst hvordan samskaping kan hjelpe kommunen å takle demografiske og økonomiske utfordringer som vil komme i fremtiden. Videre har oppgaven undersøkt hvordan kommunen og dens samarbeidsaktører har sammenfallende mål, visjoner og ønsker om å skape verdi, og hvordan samskaping er et svært aktuelt og lovende verktøy for å lykkes med dette.
To caser har blitt undersøkt som eksempler på ulike typer institusjonelt design, altså måter å organisere samskaping på. Funnene her peker ut to typer institusjonelt design som det er nærliggende å anta at kommuner vil benytte seg av som mestringsstrategier for samskaping; nemlig separasjon og kompromiss. Temaet krever dog videre forskning for å kunne undersøke flere tilfeller av organisering av samskaping, der denne oppgavens omfang ikke har gjort dette mulig.