Hjerte må slå - Høven skal gå

Abstract

Fag og yrker er i stadig endring som følge av teknologiske og organisatoriske endringer. Vi ser at faglig oppdatering og etter- og videreutdanning kommer stadig høyere på samfunnets dagsorden. Oppdaterte og kompetente fagarbeidere er viktig for å sikre norsk konkurransekraft. Hensikten med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan læreprosesser og rammer for læring i forbindelse med en teknologisk oppgradering oppleves fra innsiden av en mindre norsk industribedrift. Masteroppgaven undersøker følgende problemstilling: Hvordan har operatørene i bedriften innfridd potensialet om å videreutvikle yrkesutøvelsen som følger med ny teknologi? Undersøkelsen er gjennomført som en casestudie i en bedrift som har gjennomført en større teknologisk oppgradering. Datainnsamling er basert på kvalitative gruppeintervjuer med to operatørgrupper og intervju med avdelingsleder, samt kombinerte observasjoner/intervjuer med operatører ute i produksjonen. Undersøkelsene ble gjennomført rett etter at den nye teknologien var tatt i bruk. I den teoretiske tilnærmingen har jeg støttet meg på læringsteori som vektlegger en bred og helhetlig forståelse av læring, herunder hvordan fysiske, organisatoriske og sosiokulturelle læringsbetingelser kan prege læringsprosessene. I tillegg har jeg støttet meg på teori om situert læring for å belyse hvordan læring på arbeidsplassen i stor grad handler om å dele kunnskaper og erfaringer av et praksisfellesskap. Resultatene fra undersøkelsen viser at videreutvikling av yrkesutøvelsen etter at den nye teknologien ble tatt i bruk, krevde engasjement, samarbeid og involvering. Hva slags faglige sider ved driften operatørene engasjerte seg i varierte imidlertid. Blant annet som følge av generasjonsforskjeller. Mens kravet om å beherske digitale verktøy trigget lærelyst hos enkelte av de yngste operatørene, var den etablerte kompetansen hos de eldre og mest erfarne operatørene fortsatt nødvendig for å integrere teknologien i den daglige driften. Resultatene viser også hvordan erfaringsdelingen til dels ble hemmet av fysiske avstander, støy og ståk i et maskineri som måtte fungere kontinuerlig, dels av en skiftorganisering som var innrettet på drift mer enn på læring.