Hvordan utvikles en begynnende profesjonalitet gjennom vurdering for læring på vg2 helsearbeiderfag?

Abstract

Norge trenger profesjonelle helsefagarbeidere. Spesielt når store folkehelseutfordringer legger press på et helsevesen med utilstrekkelig tilgang på helsepersonell. Det gir helsefagarbeideren økende ansvar for helseomsorgen. Det krever kompetente, reflekterte og kvalitetsbevisste helsefagarbeidere. Studien tilstreber å belyse hvordan en begynnende profesjonalitet utvikles gjennom vurdering for læring på vg2 helsearbeiderfag. Det er gjennomført to semistrukturerte fokusgruppeintervjuer med fem programfaglærere. Studien har som ett av sine formål å øke kunnskapsgrunnlaget om læringsfremmende vurderingspraksis. Resultatene er ment å bidra til refleksjoner og diskusjoner i profesjonsfellesskapet, for å peke retning i utviklingsarbeidet med vurdering for læring. Studien tuftes på et pragmatisk kunnskapssyn og et sosiokulturelt syn på læring. Det er lagt til grunn et hermeneutisk fenomenologisk tilnærming i fortolkningen av resultatene.

Så hvordan utvikles en begynnende profesjonalitet gjennom vurdering for læring på vg2 helsearbeiderfag?

Den utvikles gjennom en yrkesdidaktisk praksis som legger vekt på kjerneelementer, mer enn kompetansemål. Det legges til grunn helhetlige praktiske yrkesoppgaver og prosesser, og det er høy grad av elevinvolvering i vurderingene. Videre har vurderingsoppdragene en tydelig progresjonsplan som fremmer dybdelæring. Lærerne i profesjonsfellesskapet samarbeider, for å utvikle felles vurderingsspråk og vurderingspraksis. De diskuterer spesielt hvordan vurderingskriterier og tilbakemeldinger skal anvendes, for å fremme profesjonalitet. Profesjonalitet utvikles når refleksjonsarbeidet tar utgangspunkt i elevens erfaringer, forkunnskaper, handlingsvalg og følelser, i møte med praktiske yrkesoppgaver. Det krever også refleksjon i og over handling, samt lærerens bevissthet om innhold og timing for læringsfremmende tilbakemeldinger. Det arbeides aktivt med å utvikle elevenes refleksjon-ferdigheter, og læreren tilstreber å avdekke forhold som negativt påvirker elevens refleksjonsevne. Videre er erfaring med autentiske situasjoner i praksisutplasseringen viktig. Det fordrer yrkesfaglærerens tilstedeværelse, for å gi læringsstøtte, tilpassede faglige krav og omsorg. Det er også vesentlig at praksisplassen deltar i vurderingen av elevens helhetlige yrkeskompetanse. Avslutningsvis er det sentralt å løfte frem at elevenes utvikling av en begynnende profesjonalitet starter på vg1, der elevene erfarer gjennom relevante praktiske yrkesoppgaver, og elevene gjøres kjente med refleksjon og refleksjonsarbeid, og hvordan det bidrar til utvikling av reflekterte kvalitetsbevisste praktikere