Skriftlig eksamen i norsk: En egnet sluttvurdering? - En analyse av de nye eksamensoppgavene i norsk skriftlig

Abstract

Dette masterprosjektet baserer seg på en dokumentanalyse av eksamensoppgavene i norsk skriftlig etter innføringen av LK20, med det formål å undersøke hvilke muligheter elevene får til å vise den norskfaglige kompetansen som forventes i læreplanen. I all hovedsak dreier prosjektet seg om å vurdere validiteten til eksamensformen, altså om den vil kunne sies å være et gyldig uttrykk for elevenes samlede norskkompetanse. Analysen ser dermed på hvordan oppgavene og tilhørende vurderingskriterier samsvarer med læreplanen samt forskning på lesing og skriving, og hvordan oppgavetekster og tekstvedlegg kommuniserer med og er tilpasset 10.-klassinger som målgruppe. I tillegg diskuteres eksamensformen som helhet.

Funnene fra analysen viser at oppgavene prøver en bred norskfaglig kompetanse, med fokus på å teste elevene i tekstresepsjon, tekstproduksjon og en kombinasjon av begge. Tekstvedleggene er godt tilpasset elevgruppen og representerer autentiske tekster de kan møte på i hverdagslivet. I forbindelse med læreplanens funksjonelle skrivesyn vektlegges skrivehandlinger i oppgaveformuleringene, men dette viser seg tidvis å være hemmende, og det er en overvekt av reflekterende skriveoppgaver med noe uklare rammer. Elevene får også gjennomgående få føringer for formålet med skrivingen. Andre mangler fra eksamensoppgavene er resepsjon og produksjon av sammensatte tekster, større krav til norskfaglige kunnskaper, kunnskap om og ferdigheter i sjangre, og ikke minst kritisk lesing. Viktige sider av norskfaget faller dermed bort i de analyserte eksamensoppgavene, og det blir avslutningsvis diskutert om dagens eksamensform er den beste måten å måle elevenes sluttkompetanse i norskfaget på.