Terror i klasserommet: En kvalitativ studie av fem samfunnsfaglæreres erfaring med hvordan undervisning om 22. juli kan fremme politisk mestringstro.

Abstract

Snart 13 år har gått siden terrorangrepet i Regjeringskvartalet og på Utøya den 22. juli 2011. Det har funnet sted et generasjonsskifte blant barn og ungdom som utgjør elevgruppa i norske klasserom i dag; majoriteten har ikke lenger egne minner fra hendelsen. I tillegg er det gjort endringer i læreplanen som følge av fagfornyelsen med kunnskapsløftet 2020 (LK20). I skolesammenheng forplikter det tverrfaglige temaet «Demokrati og medborgerskap» samfunnsfaget til å gi elevene kunnskaper om terrorangrepet slik at de «kan delta i og videreutvikle demokratiet» (Kunnskapsdepartementet, 2019). I tillegg viser tidligere forskning at elevenes tro på egne evner og muligheter til å mestre påvirkning gjennom politiske prosesser – politisk mestringstro – er den faktoren som har størst betydning for deres rolle som aktive medborgere i framtiden (Ødegård & Svagård, 2018, s. 38-40). Undervisning om 22. juli-terroren og politisk mestringstro utgjør nettopp de to hovedinngangene til studien, hvis problemstilling er å undersøke på hvilke måter samfunnsfaglærere erfarer at undervisning om 22. juli-terroren kan fremme slik politisk mestringstro hos elevene. Empirien består av kvalitative forskningsintervju med fem samfunnsfaglærere, der tre av dem har erfaring med deltakelse på tredagerssamling i forbindelse med Demokrativerksted på Utøya. Studien finner at det ligger et potensiale i undervisning om 22. juli-terroren til å vekke engasjement hos elevene, noe som kan føre til en selvforsterkende effekt på elevenes opplevelse av mestring og påvirke utviklingen av deres politiske mestringstro. Samtidig finner jeg i lærernes fortellinger en spenning mellom deres bekymring for uhåndterlige klasseromsdiskusjoner hvis eller når kontroversielle aspekter ved 22. juli- terroren tematiseres, og i hvilken grad slike aspekter tas inn i undervisningen i det hele tatt. Et trygt og godt læringsmiljø, hvor klasserommet forstås som et uenighetsfellesskap, utgjør selve grunnlaget for lærernes arbeid med å legge til rette for samtaler om kontroversielle spørsmål og videre utvikling av elevenes politiske mestringstro.