Organisering av opplæring for nyankomne barn og unge: En systematisk litteraturstudie

Abstract

Masteroppgaven jeg har skrevet er en systematisk litteraturstudie, som baserer seg på følgende problemstillinger: (1) Hva sier forskning om hvordan man organisatorisk kan understøtte opplæringen for nyankomne barn og unge? og (2) Hva har ulike organiseringsmodeller å si for inkludering og ekskludering?.

En OECD rapport fra 2009 kritiserte måten Norge håndterte språkopplæringen for nyankomne på. Her presiserte de at retten til særskilt språkopplæring ikke ble godt nok ivaretatt. Flere PISA-undersøkelser viser at elever med innvandrerbakgrunn, i gjennomsnitt, presterer lavere enn majoritetselevene i de fleste OECD-landene. Dette er noe av det som danner bakgrunnen for min interesse innen feltet. Kapittelet som tar for seg teori og tidligere forskning, presenterer begrepene nyankommen og policy, og gjennomgår tidligere forskning knyttet til migrasjon, inkludering, integrering og likestilling.

Gjennom en analyse av 36 ulike forskningsartikler og to styringsdokument fra norsk utdannings sektor, undersøker denne oppgaven tematikken. Her belyser jeg fordeler og ulemper av ulike organiseringsmodeller, og trekker frem sentrale funn fra forskningen. Jeg kategoriserer min forskning i fire hovedfunn. (1) Ulike organiseringsmodeller har ulike fordeler og ulemper. Velkomstklasser heller mot å være best for intensiv språkopplæring, mens direkte inntak i ordinære klasser sees på som best for tilhørighetsfølelsen og inkludering. (2) Inkludering og ekskludering er to sammenkoblede begreper, som knyttes til de ulike organiseringsmodellene. (3) Skoleledere spiller en viktig rolle for organiseringen av opplæringen for nyankomne, og gjennomføringen kan variere fra skole til skole, og kommune til kommune. Dette sees på som et resultat av mangelen på en tydelig formulering i retningslinjene. (4) Til slutt belyser funnene mine behovet for mer forskning. Behovet knyttes mot mer forskning om nyankomne elevers egne opplevelser og følelser, tematikken i norsk kontekst, og skolelederes tilnærming til nyankomne. Behovet for mer forskning i disse retningene gir en tydelig pekepinn på hvordan man kan gå videre innen forskning på dette feltet.

feltet.