Demokratisyn i samfunnsfag En kvalitativ innholdsanalyse av de norske læreplanene Kunnskapsløftet LK06 og Fagfornyelsen LK20

Abstract

Demokrati er et viktig begrep i vårt samfunn. Dette gjenspeiles i skolen og på læreplanen. Selv om det er tverrfaglighet og verdier som skal ligge i bunn i alle fag, har samfunnsfaget fått hovedansvar for opplæringen om demokrati. Det er flere ulike måter å forstå og tolke demokrati på, og hvordan skolen fremmer demokrati vil ha en stor effekt på elevenes rolle i det demokratiske samfunnet senere. Derfor ser denne masteroppgaven på hvilket demokratisyn som preger og dominerer den forrige og den nåværende læreplanen i samfunnsfaget. Henholdsvis Kunnskapsløftet 2006 og Fagfornyelsen 2020. For å kunne svare på oppgavens problemstilling Hvilke demokratisyn kommer til uttrykk i kompetansemålene for 5-7 trinn i Kunnskapsløftet LK06 og Fagfornyelsen LK20? er det gjennomført en kvalitativ innholdsanalyse der de to læreplanene fargekodes og ord blir plassert inn i ulike demokratisyn. Utgangspunktet for analysen er den liberale, deliberative, multikulturelle, deltakende, kritiske og den agonistiske demokratiske utdanningen. Funn fra den kvalitative innholdsanalysen viser at det er deltakende demokrati som dominerte på læreplanen fra 2006. På andre siden helt nederst ligger den kritiske demokratiske utdanningen. I midten ligger de resterende fire relativt jevnt. På den nye læreplanen som kom i 2020 er det deltakende demokratiet blitt halvert og denne delen er nå fordelt jevnt over på de resterende. Det er fremdeles den kritisk demokratiske utdanningen som ligger nederst, men den har likevel doblet seg i størrelse. Oppgaven ser på hva elevene lærer og eventuelt går glipp av dersom læreplanen blir fulgt til punkt og prikke. I tillegg viser det seg å være en sammenheng mellom læreplanen og samfunnet rundt, en sammenheng teksten går nærmere inn på.